Spørsmål:
Hei
Jeg lurer på hvorfor «grinebiter» har fått en helt motsatt betydning på norsk enn hva det er på dansk.
Svar:
Du nevner et tilfelle hvor en grunnbetydning har utviklet seg i forskjellige retninger. Slikt forekommer ofte, men det er stort sett tale om mindre forskjeller enn i ditt tilfelle. Grunnbetydningen av GRINE er “gjøre grimaser”, kanskje spesielt “fordreie munnen så tennene synes”. Dette er omtrent hva det betyr i norrønt (gammelnorsk). Muligens henger ordet sammen med GREN, slik at det dreier seg om å skille (“forgrene”) leppene.
Som du skjønner, kan det å åpne munnen så tennene synes, lede både til smil og sure miner, og i eldre tysk kan det tilsvarende verbet (GRÎNEN) ha alle betydninger: fordreie munnen til latter, gråt eller surmuleri.
Eldre dansk hadde begge betydninger – både “skjære ansikter og se sint ut” og ganske enkelt “le”. Så er bare latteren blitt igjen, og en dansk GRINEBIDER er en som ler ofte, i tide og utide.
Et lignende tilfelle har du ved ordet RAR. På latin betyr RARUS “sjelden”. Norsk har fra den grunnbetydningen utviklet betydningen “merkverdig”, mens ordet på svensk betyr dels “sjelden”, dels “søt og snill”. – Skal du ha et eksempel fra den grå oldtid, kan du huske at det latinske HOSTIS betyr “fiende”. Men den enda eldre grunnbetydningen er “fremmed”. Det tilsvarende ordet i urnordisk er GASTIR, som på norrønt ble til GESTR, vårt moderne GJEST, og det er noe bortimot det motsatte av en fiende. At et ord som betyr “fremmed”, utvikler seg dels til å bety “fiende”, dels til å bety “gjest”, henger sammen med ytre (politiske, samfunnsmessige) forhold.
At folk i våre dager bruker f.eks. BJØRNETJENESTE og FORFORDELE med motsatt betydning av den riktige, har en mer banal forklaring: dårlig språkopplæring.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi