Spørsmål:
Hva er opprinnelsen til uttrykket «morna, Jens»?
Svar:
Jeg har hørt én forklaring, men innestår ikke for den. Uttrykket skal skrive seg fra begravelsen til en mann av folket med fornavn Jens – grovarbeider fra brygge, bygg og anlegg e.l., som altså lå i sin kiste. En arbeidskamerat skulle si minneord, og det ble avsluttet med (eller bestod kanskje bare av) denne knappe avskjedshilsenen: «Morn ‘a, Jens!» – understreket med et arbeidsneveslag på kistelokket.
Jeg ser gjerne at andre som vet bedre, kommer med en annen forklaring. Uttrykket står ikke i Kunnskapsforlagets «Bevingede ord», som ellers er nordmannens bibel når det gjelder ord og vendinger og sitater. MORN ‘A behøver ikke å uttrykke avskjed; det kan også brukes som uttrykk for sterk overraskelse, jf. «Nei, gå hjem!», «Nei, dra/reis nå langsomt . . .»
Det kan tilføyes at ordet JENS rent fonetisk (lydlig) passer godt i en slik vending, parallelt med MONS (kakemons, matmons, mat for Mons), HANS (lathans, smalhans (som kanskje har en annen opprinnelse), NILS («Navnet skjemmer ingen,» sa ‘n Tjuv-Nils; munnhell fra Mjøstraktene) – og kanskje andre på -S.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi