– Konjunktiv brukes i dag bare i banning. Man sier «faen ta deg». Det er konjunktiv. Men det er like viktig å bruke konjunktiv i bønn. Det er forskjell på «La ditt rike komme» og «Komme ditt rike», sa Kjell Arild Pollestad da han i høst lanserte sin nye bibeloversettelse.
– Bibelen er mye mer enn jeg før hadde forestilt meg, forteller Kjell Arild Pollestad etter fem års oversetterarbeid. Det er den beste tiden jeg har levd, sier han. (Foto: Stig Michaelsen)
På samme måte er det med «Leve kongen!», fortsatte Pollestad i kjent stil. Da ønsker man at alt godt skal tilkomme kongen. – Med «la kongen leve!» står han på skafottet, og man ber om at han ikke skal bli halshugget. Og hvis man skal si «la fanden ta deg!», da blir det ikke mye trøkk over banningen, mente Pollestad og høstet unison latter fra fullstappet i sal i Litteraturhuset. Men det ligger også alvor bak Pollestads karakteristiske vidd, for som han sa: – Det som skjer i banningen, skjer også i bønnen. Bønnen blir svekket av dette «la». I min oversettelse er det ganske mange konjunktiver i tekstene. Og de er jo ikke uforståelige.
En oversetter-maraton
Fem år har Pollestad brukt på bragden med egenhendig å oversette hele Bibelen til norsk riksmål. – Det er den beste tiden jeg har levd, og jeg har aldri før følt at jeg har gjort noe så nyttig, sa den djerve oversetteren. Inspirasjonen kom nettopp i en riksmålsinstitusjon, nemlig Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, hvor Pollestad har vært medlem i 30 år.
– Jeg utga i 2013 en bibel i kortversjon, og den falt i forholdsvis god jord hos mange, og akademiets preses Nils Heyerdahl spurte om jeg kunne oversette hele Bibelen. Det syntes jeg var et spennende oppdrag for en pensjonist. Jeg regnet fem år på jobben, og det gikk takket være pandemien. Da var jo alt annet jeg skulle gjøre avlyst, forteller Pollestad i en episode av Rikspodden.
Les også:
Anmeldelse: Bibeloversettelse som både begeistrer og overrasker
Vetle Lid Larssen om Kjell Arild Pollestad: En heimføding og verdensborger
Utgangspunktet var at både han og Akademiet var lite begeistret for 2011-Bibelen. – Man har ikke tatt nok innover seg at Bibelen er et litterært verk med et meget spesielt språk, og minst en tredjedel er ren poesi. Mitt mål var å lage et bibelspråk som er mye nærmere det hebraiske bibelspråket. De gamle jøder hadde sans for det sakrale språk, og prosaen i den gamle jødiske fortellerstilen er like særpreget som den norrøne sagastilen. I 2011-utgaven blir det ofte så prosaisk. I Klagesangen blir for eksempel «alle Jerusalems jomfruer» til «jentene i Jerusalem». Og slik er det hele veien, ler Pollestad. Han fremhever også betydningen av rytme og sangbarhet. Hos Pollestad: «Du førte ditt folk som en hjord/ved Moses’ og Arons hånd.» I Bibelen 2011: «Ved hånden til Moses og Aron/førte du ditt folk som en flokk med sauer.»
Utdypende forord
I et 12 siders forord utdyper Pollestad hva som har vært rettesnoren for oversettelsen og kommer med flere slike sammenligninger, slik som forskjellen på «Alle mine livs dager» og «hele mitt liv». Det siste sitatet er et eksempel på såkalt idiomatiske oversettelser i nyere tid, hvor man legger vekt på å oversette meningen i et samtidsspråk. Man «får en bibel på tilnærmet samme språk som det man leser i avisen,» skriver Pollestad. Tekstene blir mer lettleste, men mindre poetiske. Det rammer også dramatikken i Bibelen, det gåtefulle og den rike bruken av bilder knyttet til menneskekroppen, mener Pollestad. Dramatikken i et ord som f. eks. «spedalske» forsvinner når det reduseres til en «hudsykdom».
Eldre bibeloversettelser var på et såkalt konkordant språk, det vil si mer ord for ord-oversettelser med vekt på å gjenspeile originaltekstenes uttrykksmåter. Man kan diskutere hvordan tekstene skal tolkes, men «det burde ikke være legitimt å forandre uttrykkene i de gamle tekstene,» skriver Pollestad. Kjønnspolitiske justeringer som å endre «sønner» til «barn» tar han avstand fra, selv om resultatet blir utidsmessig.
Pollestads bibelutgave vil ikke bli brukt i Den norske kirke, som holder seg til 2011-utgaven og har godkjent den Bibelselskapets kommende 2024-utgave, og den er foreløpig heller ikke vurdert for bruk i Den katolske kirken. Men den er like fullt kjærkommen blant mange. Utgaven er utgitt av Press forlag, kan fås i fire forskjellige farger, har en snarvei til de mest sentrale bibeltekstene og ordforklaringer bakerst.