Ingen «skolsk» tilnærming: Hva om vi luker bort alt som lukter av norsktime? Historier om ord kan være like spennende for barna som historier om pirater og dinosaurer, tenkte årets prisvinner.
– Den som tenker på Riksmålsforbundet som noe lite grann konservativt, må tenke om igjen, for Riksmålsforbundet har nå gitt en språkpris til en bok som forteller levende om bitch, shit, satan og kødd, sa Ragnhild Holmås da hun fikk overrakt barne- og ungdomsbokprisen under utdelingen i Litteraturhuset i Oslo 27. november. Bare noen dager i forveien hadde hun sammen med illustratør Henriette T. Osnes fått også selveste Brageprisen i kategorien sakprosa for barn og unge.
– Men vi var først ute med vår pris! poengterte juryleder Taran L. Bjørnstad under forfattersamtalen. Riksmålsforbundets litteraturpriser ble nemlig kunngjort allerede i oktober.
Vinnerboken «Ordenes hårreisende hemmeligheter» er en barnebok om etymologi som ikke nevner ordet etymologi – før på siste side. Men den forteller for eksempel at ordet servelat kommer fra det italienske ordet cervello, som betyr hjerne. Servelatpølse ble altså opprinnelig laget av hjernemasse – og det er nettopp slike saftige fakta sammen med like spenstige illustrasjoner som slår an i bokens aldersmålgruppe.
Et sprik mellom pekebøker og skolebøker
Ragnhild Holmås fortalte at ideen vokste frem da hun sammenlignet historier om ord med historier om pirater og dinosaurer. Ordenes historie kan fremstilles like spennende. Da hun begynte på prosjektet, var det ti år siden det utkom en sakprosabok om språk for mellomstore barn.
– Det var et sprik mellom pekebøker og skolebøker. Hva om vi luker bort alt som lukter av norsktime? Hva om vi lager en bok om etymologi uten et eneste ord om germansk språktre og indoeuropeisk? spurte Holmås seg selv. Her skulle det ikke være noen «skolsk» tilnærming.
– Jeg spurte meg: Hvordan blir barn hektet på dinosaurer? Jo, de voksne presenterer barna for de tøffeste, skumleste, farligste og teiteste dinosaurene først. Så hvorfor ikke gå rett på de de kuleste og rareste historiene om ord først, og så kan alt det faglige komme etterpå, fortalte Holmås.
Les også juryens begrunnelse: Ellevilt om ordenes opphav
På forfatterskolen til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) fikk hun god hjelp til å utforske grenselandet mellom lekenhet og fakta i barnebøker. – Spillerommet var mye større enn jeg først trodde, og takket være NFFO fikk jeg mot til å utfordre denne sjangeren, fortalte Holmås.
Samtidig traff hun en risikovillig redaktør. Mari Skjolden Skau i Aschehoug forlag tente på bokideen og ga grønt lys selv om sakprosa for barn har dårlige vilkår. – Mari sa: Dette er så gøy at vi tar sjansen. Men vi manglet en illustratør, så vi bladde gjennom forskjellige illustratørers arbeider. Det var mye vakkert, men vi måtte ha noe som visuelt gjenspeilet det rølpete i innholdet, fortalte Holmås. Slik fant de frem til Henriette T. Osnes. Tilfeldigvis var debutboken hennes blitt sendt til trykkeriet samme dag. – Jeg fikk se pdf-ene, og vi falt pladask for den røffe og ekspressive stilen, forklarte Holmås.
«Bergensk» rettskrivning
Underveis måtte hun gå mange runder med språkvasker og korrekturleser om rettskrivningen. – Først og fremst skriver jeg på bergensk. Den eneste a-endelsen jeg gikk med på, var «rumpa». Språkvaskeren ville endre «jenten» til «jenta», og jeg strittet naturligvis imot. Da sukket språkvaskeren og sa at hvis jeg var så konservativ at jeg ville ha «jenten» og «solen» og nærmest være dis med barna, så måtte jeg være konservativ i andre språkvalg også, og skrive «frem» og ikke «fram». Men jeg er jo ikke konservativ!
Se video fra utdeling og forfattersamtale på riksmalsforbundet.no.