Spørsmål:
Hei!
Lurer på hva som er opphavet til ordet «oppskjørtet»?
Svar:
Ordet er perfektum partisipp av SKJØRTE OPP, som i Norsk Riksmålsordbok defineres slik: «trekke skjørtene i været for ikke å søle dem til eller for å bli friere i sine bevegelser, kunne skynde seg, gå energisk i gang med et arbeid». – Som du forstår, skriver uttrykket seg fra den tid da kvinnene vanligvis gikk med fotside skjørt eller kjoler, både i arbeid og fest. Nå bruker kvinner gjerne bukser hvis de utfører hverdagsarbeid som krever ledighet.
Å VÆRE OPPSKJØRTET betydde da opprinnelig «å ha skjørtet opp», «å ha bundet opp skjørtene slik at de ikke hindrer bevegelsene». Så har betydningen utviklet seg. De som skjørtet opp for å «gå energisk i gang med et arbeid», de drev på, arbeidet intenst, hektisk. Dermed er OPPSKJØRTET kommet til å bety «hektisk opptatt» – med et eller annet arbeid som går ut på å ordne mange ting, har mange tanker i hodet på én gang, eller at man er nervøs og driver febrilsk på med noe for å bli ferdig i tide.
Ordet skriver seg muligens fra tysk, og verbet er brukt av Ludvig Holberg: «Hun sig opskiørdter, til Hiemreisen sig bereder». En annen og yngre dansk skribent (Knud Hjortø) bruker ordet i 1925 om det å gå med knekort kjole, noe som var hypermoderne nettopp da: «Hvorfor opskiørter kvinderne sig til knæet, også når de er kalveknæede eller har tykke ben?» – Enkelte stiller seg samme spørsmål i dag, men da svarer kvinnene at det bryr vi oss nøkken om! Og det holder jeg med dem i.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi