Skolestart og ny opplæringslov: Når hovedmål skal velges for en skolekrets, er det ikke bare foreldrene som stemmer, slik det var inntil 1985. Både besteforeldrene og oldeforeldrene bestemmer like mye.
Iblant gjennomføres det lokale folkeavstemninger om opplæringsmålet i skolekretser. De er rådgivende, men ikke bindende for kommunestyret. Det har ført til paradoksale situasjoner hvor kommunestyrer har vraket avstemningsresultatet på grunn av f.eks. lav valgdeltagelse og/eller svært jevnt valgresultat. Noen ganger har nynorsksiden tapt på dette, andre ganger bokmålssiden. I alle tilfeller har tilsidesettelse av valgresultatet naturlig nok vekket heftige anklager om udemokratiske beslutninger.
Reglene slår ut begge veier
Det skjedde senest i Hjartdal i Telemark da kommunestyret i april vedtok å gå over fra nynorsk til bokmål som hovedmål for ungdomsskolen i hele kommunen og for barneskolen i Sauland – i strid med folkeavstemningens råd. Men kun 352 av 1270 stemmeberettigede stemte, og resultatet viste 53,8 prosent for nynorsk og 45 prosent for bokmål.
Til gjengjeld viste en avstemning blant elevene et helt annet ønske. Barneskolen (3.-7. trinn): 71 prosent bokmål og 29 prosent nynorsk. Ungdomsskolen: 82 prosent bokmål og 18 prosent nynorsk. Avgjørelsen var så vanskelig at alle partiene var delt innad under avstemningen i kommunestyret.
– Bokmål er til ungenes beste, og det er det ungene vil ha, uttalte den ene Ap-representanten ifølge lokalavisen Telen. – Vi skal ikke avfeie ungenes mening på skolen, men de er tross alt unger og kan ikke avgjøre så viktige saker som dette, sa den andre Ap-representanten.
En lignende situasjon hadde også Hemsedal i 2021. Der vant nynorsken først en knepen seier i folkeavstemningen om skolemålet med 49,9 prosent. Målfolket gledet seg imidlertid for tidlig, for i neste omgang besluttet kommunestyret likevel å gå over til bokmål som hovedmål i skolen fra 2022.
83 prosent bokmålselever, men målformen var likevel nynorsk
Men vedtaket hadde til gjengjeld forankring både i pedagogiske råd fra skoleetaten og i den faktiske situasjonen for elevene i 2021: 260 bokmålselever og 55 nynorskelever (henholdsvis 83 mot 17 prosent). Og til tross for dette var altså nynorsk frem til skolestart i fjor hovedmålet på skolen, slik det hadde vært i 85 år.
Andre steder er utfallet blitt stikk motsatt – bokmålssiden har hatt flertall både på skolen og i folkeavstemning, men kommunestyret har likevel valgt nynorsk. Et slående eksempel er Julsundet skole i Aukra kommune i Romsdal. I 2019 hadde 65 prosent av elevene bokmål som hovedmål, men skolen hadde fortsatt nynorsk som hovedmål. En foreldregruppe tok initiativ til folkeavstemning, slik de har rett til å kreve. Valgresultatet viste så 55,88 prosent for skifte til bokmål, mens 44,12 var mot. Også rådmannen var sterkt imot, ville tvert imot styrke nynorskens plass og innstilte på å vrake valgresultatet.
Det fikk debatten til å rase, og den ble ikke mindre heftig da selveste Edvard Hoem steg ned fra parnasset og engasjerte seg i den lokale striden. Etter en opphetet diskusjon stemte til slutt kommunestyrets flertall for fortsatt nynorsk med 13 mot 8 stemmer.
Elefanten i rommet: Udemokratiske stemmeregler
Så hvem skal kommunestyret lytte til? Det er her vi møter elefanten i rommet. Disse debattene har i liten grad fokusert på hvor demokratisk premissene for avstemningene er. Ved årets skolestart trer den nye opplæringsloven i kraft. Den viderefører ordningen med å gi alle stemmeberettigede i skolekretsen rett til å delta i avstemningen, ikke bare elevenes foreldre og foresatte, slik regelen var frem til 1985. (I forarbeidet til ny opplæringslov foreslo for øvrig Opplæringslovutvalget å kutte ut lokale folkeavstemninger om skolemål.)
Hvor demokratisk var egentlig endringen i 1985, da foreldrene ble vingeklippet? Det var et tilbakeskritt både for samarbeidet mellom skolen og hjemmene, og for elevdemokratiet. Hva som er mest demokratisk kan saktens diskuteres, men i spørsmål som gjelder nærdemokratiet, er det vanlig at man spør dem saken angår.
Slik avstemningsreglene er nå, opplever foreldre og elever at valget av hovedmål blir tatt over hodet på dem i avstemninger med nokså liten deltagelse – noe aktivister kan utnytte gjennom mobilisering.
Elever og foreldre blir overkjørt
Riksmålsforbundet mener at foreldrene og de foresatte er best egnet til å avgjøre om bokmål eller nynorsk passer for egne barn. Problemstillingen er særlig aktuell i visse tilflyttingsområder og i nynorskens randsoner. Lokalsamfunn endrer seg, og bokmålsfamilier kommer i flertall. I en bygd som har hatt nynorsk i generasjoner, kan mange og ikke minst den gamle garde oppleve det som vondt og vanskelig å endre tradisjonen. Ønsket om bokmål kan føles som et angrep på lokal identitet.
Ikke desto mindre er det rimelig at foreldrene ønsker den undervisningsmålform som samsvarer med barnas morsmål, og morsmålet avgjøres i hjemmene. Det viktigste i dette spørsmålet bør ikke være språkpolitiske hensyn til lokalkulturen, men hva som er til barnas beste. Og da er det foreldrene og de foresatte som står nærmest til å ivareta elevenes interesser. Prinsippet om det beste for barnet blir dessuten ytterligere styrket i den nye opplæringsloven. Desto underligere er det da at lokale valg av opplæringsmål gjøres til et spørsmål om nynorskens beste, ikke elevenes beste.