Spørsmål:
Vi var noen som kom i diskusjon om hvor langt «fornorskingen» av fremmedord i det norske skriftspråket har kommet. Dette startet med at noen skrev «lønsj», istedenfor «lunsj», som jo føles mer naturlig. Kan noen svare på hva som er riktig, og hvilken utvikling vi kan vente oss i denne delen av språket?
Svar:
Ordet LUNCH ble norvagisert til LUNSJ i offisiell rettskrivning (bokmål og nynorsk) allerede i 1938, uten påviselig grunn og uten at noen tok synderlig hensyn til det. Det tok en god del år etter krigen før skrivemåten innarbeidet seg.
I 1938 var norvagisering av engelske ord praktisk talt aldri aktuelt, og ble det gjort noe, gikk det nok noe skjønnsmessig for seg. Skulle norvagiseringen vært foretatt etter prinsippene som Norsk språkråd vedtok i 1990-årene, ville resultatet ha blitt valgfrihet:
LUNCH el. LØNSJ (dvs. original utenlandsk skrivemåte vsa. lydrett norsk). Slik er det f.eks. ved CLUTCH el. KLØTSJ (1990-årene) som er en etter vår mening prinsipielt riktig norvagisering. Folk sier «kløtsj», men ingen sier «lunsj». I den siste generasjonen har vi fått ordet BRUNCH, også det uttalt med utvilsom ø-lyd. Det har i offisiell rettskrivning måttet få formen BRUNSJ – som ingen sier – i samsvar med LUNSJ, og med brudd på prinsippet fra 1990-årene. Du husker kanskje at fagnemndflertallet i Norsk språkråd forsøkte seg med PØBB; det ble ikke vedtatt. Prinsipielt er det en riktig norvagisering, men uklok.
Hvis den lydrette formen har innarbeidet seg i skrift, eller hvis ordet ligger på et lavere stilplan, kan den lydrette formen bli den eneste. Slik er det gått med f.eks. ROUGH og TOUGH > RØFF og TØFF.
Bokmåls- og nynorsknormeringen av enkelte ord med æ-lyd, viser mellomtyper, og brudd på prinsippet fra 1990-årene:
BAG el. BAGG
RAPP
Man har veket tilbake for bokstaven Æ.
Når det ikke er vokalforskjell mellom engelsk og norsk, er det som regel ikke noe problem; man fordobler konsonanten:
JOB > JOBB, SLIP > SLIPP o.l.
I riksmålsnormen har de nevnte ordene følgende former:
LUNCH, BRUNCH, CLUTCH, RØFF, TØFF, PUB, BAG, RAP, JOBB, SLIPP.
Jeg vil tro at hvis valgfrihetsprinsippet praktiseres, vil de norvagiserte formene komme i bruk, men det vil ta lang tid før de kan gjøres til eneformer. Og man må ha nese for hva det er mulig å oppnå. En forsert norvagisering diktert ovenfra, som enkelte i Norsk språkråd gikk inn for i 1990-årene, er uaktuell i dag. I riksmålsnormeringen har vi tatt noe hensyn til svensk og dansk rettskrivning i slike spørsmål. En slik tankegang kan bli aktuell i årene som kommer, også for bokmåls- og nynorsknormeringen. Det er iallfall et språkpolitisk poeng i bestrebelsene for en «felles opptreden» overfor engelsken.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Hvordan skrives ...?