Regjeringen fortjener ros for den nye handlingsplanen for norsk fagspråk. Men hvor er de andre partiene? Bryr de seg ikke om truslene mot norsk språk?
Statsrådene Anette Trettebergstuen og Ola Borten Moe med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myre under lanseringen av handlingsplanen for norsk fagspråk. Et prisverdig tiltak, skriver Riksmålsforbundets leder.
«Språk er nøkkelen til alt,» sa kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen da hun sammen med høyere utdannings- og forskningsminister Ola Borten Moe 14. juni presenterte «Frå ord til handling», Regjeringens handlingsplan for norsk i akademia. 14. juni 2023 var en gledens dag for norsk språk. Aldri før har vi hørt noen politiker understreke viktigheten av språket vårt så sterkt som det de to statsrådene gjorde da de presenterte handlingsplanen. Viktigheten for demokratiet, debatt, samfunnssamtalen, identiteten vår; hvem vi er, ja, viktigheten for alt. «Språk er nøkkelen til alt.»
Omsider tiltak og ikke bare fagre ord
Fagspråket er viktig for alle språkområder og grunnlaget for kommunikasjon og samfunnsdebatt. De siste tiårene har det vært en markant nedgang i bruken av norsk fagspråk til fordel for engelsk, tydeligst i forskning, men også i undervisning og læring. På offentlige universiteter og høyskoler er emner med norsk som undervisningsspråk betydelig redusert. Handlingsplanen varsler at det nå ikke bare blir fagre ord, men konkret handling for å styrke norsk fagspråk, hele 21 tiltak skal gjennomføres. 90 prosent av de med høyere utdannelse skal arbeide her i landet, med pasienter, kunder, beboere, brukere mv. som kommuniserer på norsk. Det som nå gjøres for å styrke norsk fagspråk, er ikke et angrep på internasjonalisering og engelsk. «Frå ord til handling» fremhever nettopp viktigheten av engelsk i store deler av forskningen.
Ny giv i språkpolitikken
Norsk språk har lenge vært under sterkt press og i fare. Da Språkrådet la frem sin statusrapport om norsk språk midt under valgkampen i 2017, fanget ingen politiske partier den opp. Nøkkelen til alt – språket vårt – ble åpenbart ikke sett på som en viktig politisk sak. Nå har vi fått språkloven, bokloven og handlingsplanen for norsk i akademia. Snart kommer Kultur- og likestillingsdepartementet med en leselyststrategi, også den er viktig. Barn og ungdom leser mindre og mindre, den utviklingen må snus. Språksak handler også om tiltak som styrker lese- og skriveferdighetene.
Uttalelser og handling viser at Trettebergstuen og Borten Moe virkelig brenner for språket vårt. De fortjener ros og stor takk for at de setter denne viktige saken høyt på dagsordenen. Men norsk språk er ikke partipolitikk, det står over den. Hvor er de andre partiene? Utfordringene for norsk språk er en samfunnssak som angår både politikere og alle oss andre. Alle må med. Hvor er Rødt, SV, MDG, Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet? Bryr dere dere ikke om truslene mot norsk språk? Synes dere ikke det er viktig?