Danskene kan falle i kvababbelse, og svenskene kan sussa. Ikke rart at språkforskjellene fører til komiske misforståelser. Dansk og svensk er ikke alltid lett å forstå, men med litt trening og nyfikenhet er det både mulig og moro.
Av Hilde A. Bliksrud og Carina Nilstun
«Kamelåså» ble et stikkord for uforståelig dansk etter Atle Antonsens og Harald Eias sketsj i Ut i vår hage. – I det siste er dansk blitt uforståelig også for oss dansker, sier Antonsens rollefigur. (Foto: NRK/Fire øyne)
Hvordan står det til med den interskandinaviske språkforståelsen, selve limet i det forbrødrede Skandinavia? Mange nordmenn har på danmarkstur opplevd å bli svart på engelsk når de henvender seg på norsk – eller å bli tatt for å være svenske. Og kanskje er du selv en av dem som synes det er tryggest på engelsk når det blir for mye «kamelåså» i samtalen med en fra nabolandene?
Mange slike erfaringer kan gjøre en motløs, og språksituasjonen synes deprimerende. Men vi tror det er håp! For fungerende interskandinavisk kommunikasjon er heldigvis en lavthengende frukt. Med litt trening og nyfikenhet er det både mulig – og moro – å forstå din skandinaviske nabo, samtidig som du tar deg frem på ditt eget språk. Og ikke bare er det funksjonelt, det er også underholdende å utvide ordforrådet i det skandinaviske rom.
Nyttige ordbøker: Dansk: ordnet.dk Svensk: svenska.se Norsk: naob.no
De skandinaviske språkene er rike på elementer som kan more naboene, nettopp fordi de i utgangspunktet er så nær beslektet. Et eksempel fra det lydlige feltet fant vi på Twitter: Ibland när jag känner mig lite deppig så frågar jag mig själv på norska: «Er du litt deprimert?!» och blir nästan alltid på gott humør av det.» Så heller enn å bli deppa: La oss more oss med våre nabospråk!
På ordnivå er det mange skatter å finne i nabospråkene for skandinaven som ønsker å utvide sine språkkunnskaper. Vi kan starte hos danskene, med noen godbiter fra deres ordskatt, og vi anbefaler leseren å finne frem smarttelefonen og gå inn på ordnet.dk, hvor verket Den Danske Ordbog (DDO) står klar til tjeneste:
Ta slik, for eksempel. Nordmenn vil lese det som determinativ, men på dansk er det et kort og poengtert substantiv som betegner noe de fleste godt kan li’. Til hunden kan du heller by på litt guf, og deretter vil den sikkert aes. Skulle du fatte hat av hva danskene sier til deg, kan situasjonen gå op i hat og briller, men fall for all del ikke i kvababbelse. Vi har vel alle opplevd noen tåkrummende misforståelser overfor våre kjære naboer i sør, men med litt øvelse og tilpasning vil du køre med klatten!
Skal det være en bolle eller bagerens dårlige øye?
Ta også en titt på ordene kleppert, skrummel og viskestykke. Hvis du ikke kjenner dem fra før, vil Den Danske Ordbog hjelpe deg med gode definisjoner og levende eksempler. Hva slags bakverk tror du forresten danskene kaller bagerens dårlige øje? Du kan jo gruble litt før du søker opp ordbokartikkelen bager for å finne svaret (og miste appetitten?).
Espa servicesenter får danske veifarende til å sperre opp øynene.
Dansk uttale kan som kjent være en kilde til morskap for oss nordmenn, på samme måte som norske ord og den muntre, norske setningsmelodien kan være til glede for danskene. (Tenk deg for eksempel danskene på norgesferie som leter etter et rastetopp på E6 og finner Bolleland på Espa!) I Den Danske Ordbog finnes det faktisk lydfiler i tillegg til transkribert uttale. Hva med å spille av uttalen til krudtugle, rugbrød og godbid i en ledig stund? Det kan anbefales – om du skulle kjenne deg litt deprimert.
I ordbøkenes etymologifelt kan man også finne opphavet til falske venner, en betegnelse som betyr at to ord fra hvert sitt språk er så like i form at man lett kan tro at de betyr det samme. Det kanskje mest kjente eksemplet – mellom – dansk og norsk er grine. Ordets opprinnelige betydning er ‘gjøre grimase’, som altså kan karakterisere ansiktets bevegelser når man (en nordmann) gråter – og når man (en danske) ler.
Søta bror og hans granne er flittige ordboksbrukere
Så var det Sveriges tur! Vi ber derfor leseren gå inn på portalen svenska.se og gjøre klar til å slå opp i Svensk ordbok.
Visst er tremenning og firmenning informative ord, men det svinger sagtens mer av syssling og brylling? Skal du la en avgjørelse få tilfeldig resultat, kan du jo benytte slantslingning? Og jobber du med tekst, bør du bringe reda i dine blanksteg og radfall. Lar du din sjumannabil stå og heller åker med familien på charmig tur i den svenske skärgården, bør du huske din frälsarkrans. Kanskje blir du häpen når du ser noen hångla i midtsommernatten? For tro ikke at det er det samme som å sussa!
Vi vet at søta bror og hans granne er flittige ordboksbrukere. I søkestatistikken til Det Norske Akademis ordbok (naob.no) ser vi at Sverige og Danmark ligger høyt oppe på listen over hvilke land brukerne befinner seg i. Og deres adferd er påfallende lik. En bruker i Sverige eller Danmark er i gjennomsnitt innom to og en halv ordboksartikkel på naob.no per besøk, og de er inne på hver artikkel i nesten fire minutter. Til sammenligning besøker en bruker i Norge 1,8 sider per økt og er inne på hver artikkel i ett minutt og femti sekunder, altså under halvparten så lenge som våre skandinaviske venner. Antall unike brukere var i 2021 34 867 for Sverige og 32 158 for Danmark.
Den nye norske språkloven gir våre broderfolk rett til å henvende seg til norske myndigheter på sitt eget språk.
Kjenner du forresten til kodeveksling? Det betyr veksling mellom to eller flere språk underveis i en samtale, og vi gjør det til stadighet – med engelsk. If you know what I mean. Men egentlig burde vi venne oss til å kodeveksle på skandinavisk. Ik’ osse? Eller hur?
Vi slår altså et slag for å benytte ordbøkene, kodeveksle på skandinavisk i stedet for på engelsk, og utvide ordforrådet i det skandinaviske rom. Dette vil være særlig nyttig nå som den nye norske språkloven gir våre broderfolk rett til å henvende seg til norske myndigheter på sitt eget språk. For den beste måten å lære språk på er å ta det i bruk!
Hilde A. Bliksrud (t.h.) er tidligere leksikograf i Det Norske Akademis ordbok naob.no, nå stipendiat i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo.
Carina Nilstun er leksikograf og arbeider som daglig leder og redaktør i Det Norske Akademis ordbok, naob.no.