Spørsmål:
Hei,
jeg lurer på om dere kan hjelpe meg å oppklare hva som er korrekt uttale av ordet energi. Som kjent hører man både «energi» og «enersji» uttalt. Selv har jeg alltid uttalt dette ordet på førstnevnte måte, med g-lyd, og har ment at dette er korrekt. Så kan man høre Kåre Willoch uttale «enersji». Han pleier jo ikke å slurve med språkbruken, så da begynner jeg å lure. Kanskje er begge uttaler korrekt, også på riksmål?
Svar:
Saken er ikke av ny dato, og hvis du tillater at jeg innledningsvis mimrer litt, kan jeg si at den var aktuell også den gang jeg gikk på reallinjen i gymnasiet i første halvdel av 1950-årene. Vår fysikklærer (født i 1905) doserte da følgende: Det heter selvsagt “enærgi:”, for vi sier jo ikke “enæ´rsjisk”. Det resonnementet bøyde vi oss vel for, men så enkel er saken ikke.
Det er en tradisjon i norsk for uttalen med -sj-, men tradisjonen for -g- er sterkere. I første og annen utgave av Norsk uttaleordbok (1910 og 1925) er uttalen med -sj- angitt i parentes, altså ansett som mindre vanlig og ikke så tilrådelig som uttalen med -g-. I den hittil siste utgaven av Norsk uttaleordbok (1969) står bare uttalen med -g-. Det betyr ikke at den andre ikke finnes (for det er jo flere enn Willoch som uttaler det med -sj-); det betyr at g-uttalen anbefales sterkt. Det gjøres også i en mindre Norsk uttaleordbok (1985) utgitt av fonetikeren Arne Vanvik. – Den første store norske fremmedordboken (Maurits Hansens, som kom i annen utgave i 1851) oppfører bare uttalen med g, og det er verdt å merke seg. Den boken er ellers svært åpen for fremmedord fra fransk, og fra det språket skriver sj-uttalen seg opprinnelig. I våre dager (for Willoch o.a.) kan den svenske uttalen med -sj- ha spilt en rolle.
En litt mer nyansert oppfatning kommer til uttrykk i den ordboken jeg selv har redigert: Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner (2. utg. Kunnskapsforlaget 2005), hvor det står å lese at i betydningen “persons arbeidsevne og -kraft” uttales ENERGI “også” med -sj-. Det er ingen anbefaling, men er satt inn der for å markere at uttalen med -sj- i slike tilfeller ikke er å anse som gal. Denne oppfatningen har jeg naturligvis ikke fabrikkert selv.
Jeg uttaler selv ordet med -g- i alle betydninger og vil anbefale den uttalen. Etymologien trekker i retning av -g- (selv om ikke den kan tillegges særlig vekt): Grunnordet er gresk ERGON (arbeid), hvorav fysikkenheten ERG for arbeid og energi, alle ordene på ERGO- osv. Jeg synes dessuten at lydbildet blir vakrere og tydeligere med r og g som adskilte lyder; uttaler man ordet med -sj-, blir r-lyden foran uvegerlig assimilert med sj-lyden.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Uttale