Spørsmål:
Hei
«Vi er best på mat og vin» «jeg er god på språk»
Er dette riktig bruk av preposisjonen «på», eller en dårlig språktrend?
Svar:
En “trend” er det nok, ja, og sikkert påvirket av engelsk ON, som brukes mer i betydningen “angående” enn vi har brukt PÅ i norsk på den måten.
Bruksmåten/betydningen er ikke aldeles ny i norsk. I “min” “Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner” har jeg tatt med bl.a. følgende eksempler under betydning 5 av PÅ: ha forstand på, lyst på noe, få igjen (penger) på skatten, forretningen var utsolgt på kneippbrød. Så kan man tenke på sånt som at når det heter f.eks. forske I et emne, men forske PÅ et område, så er ikke spranget langt til å bruke PÅ i alle sammenhenger (om man bare altså er fortrolig med engelsk ON, og det er jo de fleste forskere). Altså: forske PÅ i alle sammenhenger.
I ordboken “Nyord i norsk 1945-1975” er ikke den økede bruken av PÅ registrert, noe som kan tyde på at den nye “trenden” ikke er særlig eldre enn fra 70-årene. I oppfølgeren, som dekker tiden fra midt i 70-årene og en generasjon fremover og som utkommer på sensommeren (2012), er det sikkert med en god del eksempler.
Vanligvis er det jo slik at vi som har sans for språklig tradisjon, rynker på nesen over språkforandringer som objektivt sett er unødvendige (som at I avløses av PÅ i de to uttrykkene du nevner). Vi ser på dem som uheldige. Men vi utgjør dessverre ikke noe flertall blant de skrivende og talende.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Preposisjoner