Spørsmål:
Hei
Jeg lurer på hvordan dere begrunner at deres språksyn er riktig?
Svar:
Det kunne skrives en bok som svar på det du spør om. Men dette i all korthet om situasjonen i dag:
Riksmålsforbundet forsvarer det språksyn og den språkpraksis som hersker i språksamfunn av samme type som vårt: Man har en skriftkultur med lang tradisjon, og man har en skriftnorm som det langt på vei er alminnelig enighet om. Det svaret du nå leser, er skrevet på riksmål, og det kan ikke være tvil om at det er den formen for norsk som de fleste regner som normal – akkurat som en svenske ville regne svensk riksspråk som normal svensk, en tysker ville regne tysk riksspråk som normal tysk osv.
Nå har vi, som du vet, ikke én, men to skrifttradisjoner i Norge; vi har også en landsmål/nynorsktradisjon. Omtrent 10 % av befolkningen regner den som sin form, og den legger vi oss ikke bort i; den får være nynorskfolkenes sak. Men vi protesterer når noen vil blande de to tradisjonene mekanisk sammen og lage et ”samnorsk” skriftspråk. Det ville myndighetene fra 1917 og et par generasjoner fremover. Nå vil de ikke det mer, og de har inntatt samme standpunkt som Riksmålsforbundet: Målformene skal få utvikle seg naturlig og uten påbud om å smeltes sammen.
Vi mener at reglene for rettskrivning og bøyning bør være enklest mulig, med færrest mulig valgfrie former. Det er det vanskeligere å få til i Norge enn i andre land, som har hatt en lengre og sterkere og mer ensartet skriftkultur enn Norge, men de som fastsetter riksmålsrettskrivningen (Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur), tar sikte på det. Også de som bestemmer hvordan den offisielle rettskrivningen (bokmålet) skal være, altså Språkrådet, har prøvd å redusere antallet valgfrie former (2005), så ”normen blir strammere”, som vi sier.
Det at myndighetene og Språkrådet omsider – etter et par generasjoners motstand – har inntatt det hovedstandpunktet som vi har hatt hele tiden, gjør oss enda tryggere enn før på at ”vårt språksyn er riktig”.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Diverse