Spørsmål
Hei,
Jeg irriterer meg grønn over at enkelte navn og begreper i skoleverket bare fins på nynorsk (eller er det radikalt bokmål det heter?).
(1) «SAMORDNA OPPTAK»
Aktuelt i disse dager. Går du inn på nettet og skriver www.samordnetopptak.no kommer du ingen vei. Det heter samordna, basta. I hele landet.
(2) «HØGSKOLEN I BERGEN» … eller for den saks skyld i andre byer, der «Høyskolen» er det eneste rette ordet.
Det virker som om disse betegnelsene rett og slett er «kuppet». Er det mulig å gjøre noe med det?
Svar
Typen SAMORDNA OPPTAK er oppstått på lignende måte som en del samnorskformer på statlige blanketter: Man tøyer målformene (i dette tilfellet bokmålet) så langt man greier innen de offisielle normene for å komme frem til én form – enten for å spare penger eller fordi man finner at det «høver» med en fellesform. De som har funnet at det «høver» med SAMORDNA, er formodentlig ikke-bergenske skolefolk eller skolebyråkrater, og det er ikke alltid folk med sans for tradisjonell bøyning av svake verb av første klasse.
Vi utelukker ikke at departementet kan være lydhør for en henvendelse om saken, i og med at formen HØGSKOLE antagelig er for utgående, på initiativ fra nettopp departementet; statsråd Clemet har varslet at bokmålsformen skal være HØYSKOLE. Man kan nok regne HØG-formen som et lite kupp anno 1959. I læreboknormalen som da ble fastsatt, var det riktignok valgfrihet mellom HØG og HØY, men HØG- var obligatorisk i visse sammensetninger: -fjell (og dermed også f.eks. høgfjellshotell og høgfjellssol), -land, -sete, -skole og -slette (og LÅG- i noen tilsvarende ord). Læreboknormalen måtte følges av lærebokforfatterne og staten, og dermed ble HØG- obligatorisk i disse sammensetningene for svært mange språkbrukere. De som skrev nynorsk, behøvde ikke å bryte tradisjonen. HØG var selvsagt eneform, men den tradisjonelle formen SKULE var ikke blitt forbudt, og det er jo HØGSKULE det bør hete på nynorsk; HØGSKOLE er en bastard også der. Men de samnorskorienterte 59-folkene hadde likestilt SKULE og SKOLE i den nynorske læreboknormalen, og dermed gjort fellesformen HØGSKOLE mulig. Den brukes i nynorskdistriktene, men det er oppløftende å se at flere holder på HØGSKULE. Norges Handelshøyskole har hele tiden holdt hårdnakket på HØY-, og selvsagt bruker private høyskoler denne formen. Med hensyn til talemålsgrunnlaget for HØGSKOLE (det var jo «norsk folkemåls grunn» de bygget på i 1959) gjorde jeg en iakttagelse for åtte-ti år siden da jeg fikk et spørsmål av samme slag som ditt. Jeg ringte til et dusin «HØGSKOLER» for å høre hva de sa på sentralbordet; samtlige sa HØYSKOLEN I . . ., og jeg tror nok de stort sett snakket folkemål.
Ved bokmålsliberaliseringen i 1981 bortfalt kravet om HØG- i de nevnte sammensetningene, men det avstedkom ingen forandring i høyskolenavnene. Nå er det altså håp.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Diverse