Spørsmål:
Hei. Jeg har alltid vært opptatt av språk, især det norske språket. Jeg trykker avløserord til mitt bryst, og prøver mest mulig å unngå de engelske ordene. Hvordan ser dere på det? Kanskje må språket også beskyttes mot seg selv. Et stadig forsøk på å gjøre skriftspråket enklere og mer tilgjengelig for folk flest, har gjort at det mister styrken. Flere regler, nye regler, flere mulige endinger; frustrasjonen bygger seg opp når man skriver. Kan hende det ville vært bedre om jeg tok to skritt tilbake og fulgte en normal og tydelige regler?
Så til slutt; hvordan skal jeg bli kjent med riksmålets særegenhet og etterhvert bli vant til å bruke det? Jeg snakker ikke riksmål, men ser ikke noe problem fra å skrive mer formelt enn jeg snakker.
Svar:
Vi ser gjerne at det dannes avløserord i norsk for fremmedordene, men 1) de må ikke tvinges inn; man må ha tålmodighet, kanskje i en generasjon eller to (HJØRNESPARK har i løpet av mer enn 100 år ikke fortrengt CORNER, og CORNERFLAGG er fortsatt eneste mulighet), 2) det må ikke foreslås så mange avløserord at de slår hverandre ihjel. Ett godt er langt bedre enn to eller flere halvgode, 3) man må ikke tro at nemnder og filologer kan gjøre stort; gode skribenter i lykkelige øyeblikk er bedre ordskapere.
Riksmålsforbundet har alltid vært tilhenger av faste normer, i den grad det kan dannes normer i Norge. Forholdene her er annerledes enn i andre vesteuropeiske land med lengre og fastere nasjonal skrifttradisjon. I Norge har det vært nødvendig med en viss grad av valgfrihet. Vi mener imidlertid at den valgfrihet og de påbud som ble innført i 1938-rettskrivningen, gikk aldeles for langt, og vi har etter hvert fått det offisielle Norge med på det synet (første gang uttalt i klartekst av Kulturdepartementet i en stortingsmelding i 1997).
Dagens riksmål vises sammen med moderat bokmål i «Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner» (2. utg. 2005). 7. utgave av «Riksmålsordlisten» kom i 2007.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Diverse