Spørsmål:
Jeg lurer på når en-endelser forsvant fra navn som Storbritannien, Indien, osv. Var det en offisiell reform i bokmålet? Når fulgte riksmålet etter?
Svar
-ien ble til -ia i 1917-reformen. I den departementale trykksaken «Den nye rettskrivning. I .Riksmål» står det på side 25:
«En del geografiske navn, Gallien, Asien o.s.v. har vært skrevet med -en likesom i tysk; de bør ha endelsen -a: Asia, Australia, Gallia, Italia, Sardinia, Sicilia (dog: italiensk, italiener), Arabia, Britannia, Assyria, Frygia, India m. fl.».
Jeg finner ingenting om saken i 1917-komiteens innstilling, men det kan være jeg har oversett det. Står det ingenting der, er -ia noe som er kommet med under behandlingen i departementet. Det var en god del snakk om navn omkring 1920, med forandringen av amtsnavnene til våre nåværende fylkesnavn som det viktigste. Dette gjelder altså offisiell rettskrivning (målformen vi nå kaller bokmål, het riksmål til 1929).
Riksmålsbevegelsen har utgitt egne ordlister, i opposisjon til offisiell rettskrivning. Den første er Riksmålsvernets «Riksmaalsordliste» (1921). Her finner jeg ingenting om saken, hverken i innledningen eller på alfabetisk plass. Heller ikke i Riksmålsvernets ordliste 1950 står det noe uttrykkelig om det, men der er formene på -ia kommet inn på alfabetisk plass, og slik er det også i Riksmålsforbundets ordliste (1952).
Forholdet må vel da være at riksmålsbevegelsen har godtatt -ia-formene en eller annen gang i mellomkrigstiden.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Diverse