Spørsmål:
Hvordan kan man vite hvilke substantiv som ender på -het og hvilke som ender på -itet? Eks: Et adjektiv : forskjellig / substantiv: forskjellighet. Adjektiv: gravid / substantiv : graviditet
Svar:
Hovedforskjellen er temmelig klar: “Hjemlige” ord (dvs. germanske ord, som igjen vil si skandinaviske og tyske ord) får -het, mens “fremmedord” (romanske (franske, latinske) ord) får regelmessig -itet. Men hvordan ser eller hører man at et ord ikke er germansk, at det er et fremmedord? Det tryggeste er å kunne såpass fremmedspråk at man vet eller føler det. Når det gjelder ditt eksempel GRAVID og mange lignende, kan du ta trykkplasseringen som et godt tegn. GRAVID, SOLID, KOMPLEKS, ABSURD . . . har trykket på siste stavelse, altså graviditet, soliditet, kompleksitet, absurditet.
En vemmelig gruppe utgjør de ordene som er lånt i germansk fra fransk eller latin, men som har fått germansk endelse, f.eks. PATETISK, TEORETISK. Hvordan danner man substantiver med dem? Heldigvis er det sjelden mulig, og i disse to tilfellene ikke. Man er nok i siste instans henvist til å bruke ordbøker, for det for å se om ordet eksisterer, og i tilfelle i hvilken form.
Et parallelt tilfelle har vi i valget mellom -sjon og -ering, som er aktuelt ved en rekke verb på -ere, f.eks. INTEGRASJON og INTEGRERING av verbet INTEGRERE. I disse tilfellene er det heldigvis ofte mulig å bruke begge deler. Vi har lånt og låner ordene i formen med -sjon (i våre dager især fra engelsk), men kommer de i vanlig bruk, går det ikke mange år før det dukker opp former med -ering, og står vi i valgets kval, bør vi foretrekke den formen. Det finnes ingen grundig og lett tilgjengelig ordannelseslære på norsk.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Diverse