Spørsmål:
Hvordan er det med bruken av ordet «man»? Er det slik at det helst skal benyttes minst mulig og heller prøve å finne en rikere og mer beskrivende måte å formidle det man ønsker å skrive? Altså, misbrukes dette ordet en del i det nyere skriftspråk?
Svar:
Takk for spørsmål. Etter vårt syn misbrukes ikke ordet MAN. Det var nok mer tilfellet for 50-60 år siden, især i forretningskorrespondanse og byråkratstil. Da foreslo man i fornorskningsøyemed å erstatte det med EN, noe som ikke ble særlig vellykket. Forresten er MAN så norsk som noe; det er ganske enkelt det samme ordet som MANN, og på norrønt (gammelnorsk) ble det brukt (i nominativsformen MADR) slik vi bruker pronomenet i dag. Du ser jeg har brukt MAN i setning nr. 4. Det er vanlig å bruke det slik når man i farten ikke kan angi subjektet nøyaktigere eller ikke ønsker å gjøre det. – Hei, nå brukte jeg det visst igjen, helt naturlig etter min mening.
I journalistikken later det til at DU er i ferd med å overta. Det er for så vidt en tradisjonell folkelig, muntlig uttrykksmåte, f.eks. “Når du seiler gjennom Drøbaksundet, passerer du stedet hvor Blücher ble senket”. Jeg ville skrive MAN i slike tilfeller, når jeg altså ikke henvender meg til en jeg er dus med, men bare avgir et generelt utsagn. Antagelig er den utvidede bruken av DU noe påvirket av engelsk. Av en henvendelse vi fikk fra en journaliststudent for et par år siden, fremgår det at de bortimot lærer at MAN er foreldet og DU det eneste saliggjørende. Vi har ikke undersøkt saken.
Tradisjonelle variasjonsmuligheter er
VI (= man her og nå): “I våre dager slipper vi heldigvis å . . .”. Noen ganger har man bruk for både VI og MAN i samme setning/periode; da må VI bety “jeg (og min krets)” og MAN stå for det allmenne. I forretningskorrespondanse virker MAN brukt om eget firma temmelig stivt. Bruk VI.
DE (= man der og den gang eller (sjeldnere) i fremtiden): “På 1800-tallet hadde de ikke begrep om . . .”.
FOLK: “Folk vet hverken ut eller inn med hensyn til . . .”
Upersonlig passiv istf. MAN + aktivt verb: “Det hamstres over en lav sko” istf. “Man hamstrer . . .”
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Diverse