– Våre mediepriser belønner fremragende språkbruk og minner oss om hvor viktig det er å pleie vårt eget språk, sa Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg under overrekkelsen av TV-prisen, Lytterprisen og Gullpennen. Prisene gikk henholdsvis til Rima Iraki, Anne Cathrine Straume og Sturle Scholz Nærø.
Endelig tillot koronasituasjonen prisoverrekkelse og behørig feiring. Fra venstre: Lytterprisvinner Anne Cathrine Straume, Gullpenn-vinner Sturle Scholz Nærø og TV-prisvinner Rima Iraki.
Under prisutdelingen i Oslo Militære Samfund torsdag 14. oktober kom det frem at NRKs programleder Rima Iraki kom til Norge som femåring og allerede da lekte nyhetsoppleser med en deodorant som mikrofon. – I dag er hun en av våre aller fremste nyhetsformidlere og programledere. Hun fører et presist og klart språk samtidig som hun sørger for at vanskelige temaer blir godt forklart og belyst, sa Torstein Bae på vegne av TV-prisjuryen.
Litteraturkritiker Anne Cathrine Straume i NRK Radio fikk overrakt Lytterprisen for sitt frodige, ledige og stødige språk. – Hun formidler sitt innhold med smittende entusiasme og fortellerglede, sa Sigrid Sollund på vegne av juryen. – Vi trenger slike forbilder som viser hvor viktig det er å bruke språket presist og til fulle.
Gullpennen fra Aftenposten ble spesielt hedret for sin ord-lekne formuleringsevne. – For Sturle Scholz Nærø er ordene gullkorn, sa juryleder Tom Egeland – Ord er Sturles byggesteiner av nettopp gull, ikke gråstein. De funkler. De lyser opp og glimter til. Velformulerte små perler. De fleste journalister av Sturles kaliber blir før eller siden kommentatorer eller i verste fall sjefer. Heldigvis er Sturle fortsatt journalist. Verken mer eller mindre, sa Egeland.
Kulturredaktør Cecilie Asker i Aftenposten fortalte at Sturle Scholz Nærøs skrivestil er så karakteristisk at redaksjonen har et eget verb for den: å sturle.
Under prisutdelingen fremhevet Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg også de farene som truer det norske språk og manet til innsats. – Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett var intet stasbudsjett for norsk språk og litteratur. Nå er forslaget heldigvis historie. Arbeiderpartiet og Senterpartiets regjeringsplattform bærer store løfter for norsk språk og litteratur. De løftene må nå omgjøres i innsats og handling, sa Vernegg.