Spørsmål:
Kan du forklare når jeg skal bruke MEG og JEG? Er JEG kun brukt når det er et subjekt, og MEG objekt? Jeg lurer på det samme med DU og DEG.
Det samme gjelder sammenligninger. Heter det HAN ER STERKERE ENN DEG eller HAN ER STERKERE ENN DU? DU er vel det rette, men jeg hører stadig DEG i stedet.
Svar:
Hovedregelen er at pronomenet som står etter ENN eller SOM skal ha samme kasusform som det man sammenligner det med. Da er JEG, DU, HAN osv. subjektsformen og MEG, DEG, HAM osv. avhengighetsformen (som vi kaller dem. Dvs. formen som ordet har når det står som objekt, hensynsledd (indirekte objekt) eller del av komplement (preposisjonalobjekt)).
I enkle tilfeller som HAN ER STERKERE ENN … og HAN ER LIKE STERK SOM … tillates begge deler, altså både HAN ER STERKERE ENN JEG og HAN ER STERKERE ENN MEG, både HAN ER LIKE STERK SOM JEG og HAN ER LIKE STERK SOM MEG. Uttrykksmåten med JEG er den logisk riktige i disse tilfellene, siden vi sammenligner med subjektet HAN, men i talespråket er MEG det vanligste i bymessige strøk på Østlandet, og det har tradisjon i litteraturen. Jeg vil nok velge den formen også når jeg skriver. Men skriver du nynorsk, bør du bruke subjektsformen: HAN ER STERKARE ENN EG.
Årsaken til at avhengighetsformene (MEG osv.) står så sterkt i slike uttrykk, er at de kommer sist i setningen, hvor andre ledd enn subjektet pleier å stå (objekt o.a.). Så har språkfølelsen diktert avhengighetsform («ikke-subjektsform»). Et lignende tilfelle kan du høre hvis du farer til Nedre Telemark – ja det finnes enkelte andre steder også – at de ikke sier PER OG JEG, men PER OG MEG. Antagelig har ordstillingen spilt inn.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Diverse