Ordet «skole» på kulturelle fritidstilbud til barn og unge avskrekker mer enn det tiltrekker, poengterte Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg på stortingshøringen om ny barnekulturmelding. – Vi mener at språkglede bør være stikkordet for lesing, skriving og drama, sa Vernegg.
Riksmålsforbundet var representert ved formannen da Stortingets familie- og kulturkomité 20. april holdt høring om stortingsmeldingen «Oppleve, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge» (Meld. St. 18 S 2020-2021).
Opptak av Trond Verneggs innlegg kan sees her (52,16 ut i sendingen). Den skriftlige versjonen av Verneggs innlegg kan leses her:
Riksmålsforbundet hilser velkommen stortingsmeldingen «Oppleve, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge». Meldingen er viktig, men enda viktigere er det at den følges opp med konkret handling, gjennom tiltak på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.
- Kunst og kultur for unge er viktig for et velfungerende demokrati og ytringsfriheten. Språk og litteratur er en viktig del av dette. Lesing blant barn og unge viser en negativ utvikling. Selv om IT-hjelpemidler er viktige er det samtidig grunn til å være bekymret for at gal eller for utstrakt utstrakt bruk av IT-hjelpemidler kan være negativ for skriveferdighetene. Språk og litteratur må inngå som en viktig og målrettet del av kunst og kulturtilbudet til barn og unge. Det omfatter blant annet lesing og litteraturaktiviteter, skrivetrening og drama.
- Meldingen viser bekymringsfulle forskjeller, både sosioøkonomisk og geografisk. Norges befolkning er idag sammensatt annerledes enn for bare få år siden, stadig flere har ikke norsk som sitt første språk. Massiv innsats for kunst og kultur for barn og unge er viktig for integreringen i det norske samfunnet.
- Tilbudet må være slik at alle har råd til å delta, gjerne gjennom frikort for alle, økonomi skal ikke forhindre deltagelse.
- Forskjellig utdannelsesnivå hos foreldre gir også forskjeller. Tilbudet må være innrettet slik at det treffer like godt i alle miljøer, uavhengig av foreldres akademiske utdannelsesnivå og bakgrunn. Og selv om vi lever i et utdannelsessamfunn, må ikke den store gruppen som ikke sikter seg inn mot høyere utdannelse glemmes. Tilbudet må ikke være eller oppfattes å være bare for akademisk anlagte barn og unge.
- Ordet «skole» er ikke et populært ord hos mange barn og unge, det har tvert imot negativ klang. Tilbudet til barn og unge bør ha navn og innhold som tiltrekker og ikke avskrekker. Vi mener at språkglede bør være stikkordet for aktiviteter knyttet til lesing, skriving og drama. Språkorganisasjonene kan med sine frivillige ressurser gis en større rolle på dette området.
- Samfunnsutviklingen går fortere enn ordninger og regler gis og iverksettes. Tilbudet må være dynamisk, slik at det følger samfunnsutviklingen.
- Barn og unge må tas med som viktige premissgivere for tilbudet.
- Skole, biblioteker og frivillige organisasjoner bør involveres. Lavterskeltilbud som leksehjelp i regi av for eksempel Røde Kors, frivilligsentraler og andre bør inkluderes.
- Det er viktig med støtteordninger til utvikling og produksjon av data- og videospill med norskspråklig innhold. Dataspill er en sentral arena for barn og unge, men spillene er gjerne utenlandske og engelskspråklige. Både dataspillenes betydning for norsk språk og deres verdi som kulturuttrykk er blitt undervurdert, og støtteordningene må videreutvikles.
(Foto på forsiden: Taras Bodnar / Dreamstime)