Redaktøren av Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet har igjen samlet friske og freidige sitater fra norsk språkdebatt og eksempler på aktuell norsk språkbruk.
Språkrådet gir opp
– Med Språkrådets politikk er «lenger» og «lengre» og «og» og «å» snart likestilte former, fordi så mange nordmenn ikke kan bruke dem grammatisk riktig. Det krever jo nettopp ferdigheter i grammatikk – og de står ikke høyt i kurs her på berget.
Sanna Sarromaa, lektor og forfatter, i VG
Sexsymboler
– De unge kommuniserer ofte med veldig korte meldinger og bruker emojier som erstatning for ord. En aubergine kan være en sexforespørsel, uten at dette skrives rett ut.
Kamilla Knutsen Steinnes, sosialpsykolog, i Dagens Næringsliv
Fra blødmenes verden
– Hva sa skuffen til skapet? – Slutt å skap deg sånn, jeg er skuffet over
deg. Ukens vits i Donald Duck & Co
Kunnskapsmangel i Kunnskapsdepartementet
– Det er ikke bare journalister som sliter med korrekt rettskrivning og sånt. Selveste Kunnskapsdepartementet hadde nylig en stillingsannonse på trykk i herværende avis. De søkte etter en avdelingsdirektør i «Sekson for kompetansemobiliering og fagskoleutdanning (KOFU)».
Språkkommentar i Aftenposten
Gulrot fremfor pisk
– Språk bør fremmes gjennom positive virkemidler, ikke straff og tvang.
Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet, til Klassekampen
Litt latin, takk
– Jeg vil slå et slag for latinen! Jeg vil ikke tilbake til at latin skal være et hovedfag i skolen. Men litt kunne man ha. Det er stor forskjell på å kunne litt og absolutt ingenting.
Gunnar Nerdrum i Klassekampen
Duller for mye med poesien
– Mange anmeldere synes å mene at de er nærmest forpliktet til å skrive vennlig og oppmuntrende om enhver poetisk frembringelse, siden poesien jo er utrydningstruet. Når poesien oppfattes som en pleiepasient, er slaget tapt.
Frode Helmich Pedersen i BLA (Bokvennen Litterær Avis)
Kraftfullt morsmål
– Mor ga meg språket. Jeg snakker et enkelt språk med deg nå, men jeg har et annet språk, et som kan komme frem i retten hvis jeg virkelig drar på, et godt retorisk språk. Og det fikk jeg av min mor. Det vil jeg bare si. Nils Christian Nordhus, advokat, til Dagens Næringsliv
Språk er også et håndverk
– Det finst godt og dårleg språk, slik det finst godt og dårleg handverk eller leiarskap. Me er nok samde om at arbeid kan vera godt eller dårleg utført. Skulle det då ikkje finnast godt eller dårleg språk, korrekt og ukorrekt språk? Språk – som er menneskets og samfunnets viktigaste aktivitet!
Sylfest Lomheim, språkprofessor, i Klassekampen
Ord med snubletråd
– Jeg har holdt det inni meg lenge nok. Det er på tide en gang for alle å ta et oppgjør med denne galskapen: Hvorfor har vi beholdt den midterste snuble-r-en i entreprenør? Jeg begriper det ikke. Den er som en liten språklig fartsdump, en finte.
Deres Sløyhet, spaltist, i Klassekampen
Konsernsjef-svada
– Den nye toppsjefen i Norsk Hydro, Hilde Merete Aasheim, skal ha uttalt/skrevet følgende om sine intensjoner i det nye året: «Jeg vil starte med å tydeliggjøre en kraftig agenda i forhold til ytterligere forbedringer som skal robustgjøre oss». Jeg er redd meldinga «medfører riktighet», som de vel ville ha formulert seg i Hydros kommunikasjonsavdeling. Om så er tilfellet, er det faktisk like greit at næringslivslederne går over til 100 prosent engelsk. «Better to knote in English than to destroy the Norwegian Language».
Arild Rønsen, kommentator, i Klassekampen
Få draget på damene med korrekt språk
– Jeg vet jeg sier nei til mange menn fordi de har særskrivningsfeil. Det er singel venninne (32) som uttaler seg, og det nikkes rundt bordet. I våre dager er skriftspråket hard valuta i sjekkeverdenen.
Kristin Storrusten, forfatter og journalist, i Aftenposten
Nytt om navn
– Jeg tror vi ble kalt Vulva kommune på Eides språksjov.
Sølvi Dimmen, ordfører i Volda, til Dagsavisen
Få gullpennene tilbake
– Gullpenn er en betegnelse på en mer flamboyant språkføring som radikale kulturkrefter har gjort sitt beste for å marginalisere. Jan E. Hansen stod i denne tradisjonen, og norsk mediebransje hadde ikke tatt skade av om den ble revitalisert.
Kåre Bulie, kulturjournalist, i Klassekampen
Det får være grenser
– Språket endrer seg, men det fortjener ikke å bli føkka opp.
Jørn Arnold Jensen, fagleder i medier og kommunikasjon,
i Utdanningsnytt
Eldar Vågan: – Jeg må nok innrømme at østerdøler er flinkere til å banne enn totninger. (Foto: Jeblad/Wikimedia)
Banningens mestere
– Jeg må nok innrømme at østerdøler er flinkere til å banne enn totninger. Det er noe så innmari de klarer å banne! Det er sånne lange utredninger, de blir aldri ferdige.
Eldar Vågan, artist i Vazelina Bilopphøggers, til Klassekampen Jul
– Norsk er ikke det største og mest innholdsrike språket, men vi har jo mange uttrykk å bruke når vi er kritiske eller forbanna.
Ester Mo, redaktør i Suldalsposten, til Medier 24
God eller gledelig jul?
Tidligere var det vanlig med «god jul» ut julaften, før vi skriftet til «gledelig jul» i romjulen. I dag har dette skillet opphørt, og du kan velge den varianten du vil. Husk liten bokstav i begge ordene skriftlig.
Sigrid Sollund, årets Lytterprisvinner, i boken «Skikk og bruk»
Min kamp, en egotripp
– Jeg skulle gjerne vært sjenerøs og kunnet si at jeg skriver for leseren. Men nei, slik er det ikke. Jeg skriver primært for meg selv.
Karl Ove Knausgård, forfatter, til Aftenposten
Evig ung
– «Vi har funnet leker fra barn som er over 1500 år gamle» ble det fortalt på NRKs «Norge rundt». Noen vokser aldri opp.
Språkkommentar i Klassekampen
Nynorsk fra vugge til grav
– Målsaken var også en kamp om det norske samfunnet. Den hadde brodd mot dansk språk og kultur, bykultur, men mer spesifikt mot embetsklassen som satt på makten i landet, mot den svenske unionen, mot monarkiet, mot urettferdighet og skjev maktfordeling.
Ingrid Eide, journalist, i Nationen
– Språkpolitikken til Noregs Mållag er eit program for avvikling av nynorsken. Hallvard Hegna i Klassekampen
– Nynorsk er som norrønt i respirator. Marian Karveckis i VG
Slik er stoda
– Spørsmål: Kan jeg bruke ordet «ståa»? Svar: Ja, men du bør skrive «stoda» og uttale det «ståa». Språkrådet gir språkråd i tidsskriftet Språknytt
Flommen av uforståelige yrkestitler
– Før ga yrkestitlene mening. Da jobber het selger, postmester og regnskapsmedarbeider. Ikke konseptutvikler, yieldmanager og marketing automation specialist.
Frithjof Jacobsen, politisk redaktør, i Dagens Næringsliv
Håndskrift som suger
– Det sies at mennesker enten ligner på rotter eller griser. Selv tror jeg at jeg er en hybrid. Men jeg skriver definitivt som en gris. Jeg må outsource skriving av bursdagskort.
Bjørn Egil Halvorsen, journalist, i A-magasinet
Hold tungen rett i munnen – og i rett munn
– «Han elska kona hans» er ein annen realitet enn «han elska kona si».
Sylfest Lomheim, språkprofessor, i Klassekampen
Kommareglene gjelder, med mindre du heter Dag Solstad. (Foto: Baard Henriksen)
Kommaenes unntak
– Husk: Ikke sett komma bare du føler at det skal være en pause. Det må en regel til. Med mindre du heter Dag Solstad.
Are Møster Ottesen, journalist, i Aftenposten
Guddommelig målform
– Hvis nynorsk er Guds eige mål, lever jeg i synd med glede.
Anne Rokkan i Bergens Tidende
Ordenes makt
– Innfløkt språk utgjør en fare for innbyggernes rettssikkerhet.
Åse Wetås, direktør i Språkrådet, i Dagens Næringsliv
Enerverende moteord
– Samfunnet har en alvorlig utfordring med å få folk til å slutte å si utfordring. Halvor Hegtun, journalist, i Aftenposten
Med andre ord
– Til ordboken: Talentformidlingsbyrå – se: Begavelsesbyrå
Per Husby, musiker, på twitter
Klassespråk
– Borgerskapet tror etikk er forkortelse for etikette.
Hauk, kommentator, i Klassekampen
Trivielt opphav
– Vaksine kjem av det latinske ordet for ku.
Svein Åge Skalevåg, professor ved Universitetet i Bergen, i Nationen
Bruk utestemmen!
– Eg er lei. Eg er lei av at kvinner ikkje kan provosere, ikkje spissformulere, ikkje kan stille spørsmål som blir eit blikkfang for lesarane. Me må kviskre, skrive med små bokstavar og vere nyanserte. Me må gå stille i dørene. Mai Lene Fløysvik Hæåk i Vårt Land
Nuvel
– Hvorfor heter det novelle, og ikke bittelitteratur?
Kjetil Vold på twitter
Fra O-s-l-o eller Oschlo?
Frem til jeg var 21 år, sa jeg O-s-l-o. Mitt første fag på universitetet var nordisk. På dét studiet var dialekten fra Ullevål hageby ingen fordel, akkurat. Lenge sa jeg bare «byen min» og «tigerstaden». Til slutt hoppet jeg i det og gikk over til «Oschlo». Den uttalen har jeg beholdt.
Helene Uri, forfatter og språkskribent, til Aftenposten