Tidligere vinnere av Riksmålsforbundets litteraturpris har imponert også i 2020. Her er 17 prisvinnere som er aktuelle med nye bøker.
Litteraturprisen ble første gang utdelt i 1957. Terje Stigen var den første til å motta den, og listen over de senere vinnerne er som en bautarekke med kjente navn fra parnasset. Årets vinner ble Karin Fossum med «Bakom synger døden», som ifølge juryen har brakt kriminalromanen til et nytt språklig nivå.
Les mer om årets pris: Riksmålspris til krim. Riksmålsprisen er en høythengende utmerkelse, og her er en liste over årets utgivelser av forfattere som tidligere har fått dette kvalitetsstempelet.
Simon Stranger (Litteraturprisen 2018 og barne- og ungdomsbokprisen 2006) er aktuell med den kritikerroste barneboken Adventsstjernen. Den forteller om et uvanlig vennskap mellom 11-åringen Stella fra Norge og den 17 år gamle palestineren Yousef, som har fått avslag på oppholdstillatelse. Kalenderboken tar opp vanskelige temaer, men på en varm og tankevekkende måte. Illustrert av Shwan Dler Qaradaki. (Aschehoug)
Tom Egeland (Litteraturprisen 2016) holder koken som en av landets fremste spenningsforfattere. Årets roman Kongen er en thriller fra et miljø som er i skuddet for underholdningsbransjen; Oslos finansverden. Datteren til finansfyrsten Christian Collett Archer blir kidnappet, og så går det slag i slag. Boken fikk ekstra blest gjennom Egelands dolokk-stunt. Aftenpostens anmelder ga thrilleren god omtale, men mente det var usannsynlig at en nødmelding kunne skrives med leppestift under et toalettlokk. Denne petimeter-innvendingen ville Egeland motbevise og sendte henne et dolokk med leppestift-tekst. (Capitana forlag)
Odd Klippenvåg (Litteraturprisen 2014) er representert i novellesamlingen Om å elske sammen med 14 andre forfattere, deriblant Ingvar Ambjørnsen og Toril Brekke (riksmålsprisvinnere i henholdsvis 1999 og 2000). Kjærligheten er temaet i disse novellene av både etablerte og ferske forfattere. Kanskje en kjærkommen kjærestegave til jul? (Olivia forlag)
Terje Holtet Larsen (Litteraturprisen 2012): Hvorfor velger et menneske å forsvinne? Dette gåtefulle spørsmålet er utgangspunktet for den nye romanen Oppskrittingen av et indre landskap. Her handler det om menn som melder seg ut av samfunnet og dets konvensjonelle livsstil. «Terje Holtet Larsen skal lesast fordi språket hans er lysande, elegant og stilsikkert frå første til siste setning,» skriver NRKs anmelder Marta Norheim. (Oktober forlag)
Petter Norman Waage (Litteraturprisen 2010) er blant våre fremste Russland-kjennere, og i Den korteste historien om Russland – fra vikingene til våre dager deler han sin innsikt i et naboland det ikke er lett å bli klok på. På vel 200 sider prøver Norman Waage å gi en lettfattelig fremstilling av Russlands lange historie og dagens motsetningsfylte forhold. (Vigmostad og Bjørke forlag)
Dag O. Hessen (Litteraturprisen 2008) er kjent som en dyktig forskningsformidler, og Verden på vippepunktet er et faktabasert varsko mot menneskeskapte klimaendringer. I en populærvitenskapelig form presenterer biologiprofessoren nøkternt de harde realiteter for et bredt publikum. Han tyr ikke til aktivistiske dommedagsprofetier, men som «nøktern optimist» appellerer han til å gjøre mer og handle raskere i klimapolitikken. Hessen ble hedret med Brageprisen (sakprosa) for boken og ble også hedret med Brages ærespris. (Res Publica forlag)
Egil Børre Johnsen (Litteraturprisen 2006) har skrevet Skolemester Lærebok, som er noe så sjeldent som en litteraturhistorie om norske lærebøker gjennom tidende. Vi har alle brukt år etter år på å lese skolens lærebøker, og likevel er de blitt oversett av litteraturhistorikerne. Etter et langt liv med lærebøker er Børre Johnsen eksperten som nå har fylt dette hullet. (Svein Sandnes bokforlag)
Anne B. Ragde (Litteraturprisen 2004) har sammen med Unni Lindell laget Juleengler – de morsomste og vakreste fortellingene, en av mange utgivelser i den rike floraen av gode litterære julehefter. I fjor utga de to det populære heftet Julestjerner. I årets hefte byr Ragde og Lindell igjen på seg selv med historier om både oppturer og nedturer, fotografier og minner fra oppveksten, men ikke minst mye humor. (Strawberry Publishing)
Roy Jacobsen (Litteraturprisen 2003) har fått glitrende kritikker av Bare en mor, den fjerde boken i romanserien om Ingrid Barrøy og hennes liv i vår nære fortid. I dette bindet er det blitt tidlig etterkrigstid, og Ingrid er tilbake på Helgelandskysten, denne landsdelen Jacobsen skildrer så godt. Ifølge VGs anmelder skriver Jacobsen «poetisk, virtuost, varmt og vakkert». Hun gir boken terningkast 6 og beskriver den som «en stor opplevelse». (Cappelen Damm)
Britt Karin Larsen (Litteraturprisen 2001) har et rikt forfatterskap bak seg, men først i år debuterer hun som novelleforfatter med boken Fuglene tar ikke telefonen. Hun er ellers kjent og prisbelønnet for lange, brede skildringer som roman-trilogien om taterne og bøkene om livet på Finnskogen. I de 16 fortellingene om hverdagsmennesker skildrer Larsen tilværelsens mange slags utfordringer. Klassekampens anmelder fremhever «en stram enkelhet i Larsens språk som gir fortellingene både nerve og temperament; hun skriver, for å si det enkelt, godt.» (Cappelen Damm)
Toril Brekke (Litteraturprisen 2000) høster lovord for romanen Klangen av frihet, siste bind i trilogien om Agathe og hennes vanskelige oppvekst. Agathe er blitt 18 år, og handlingen utspiller seg rundt 1968. Ungdomsopprøret og samfunnsomveltninger danner bakteppet for Agathes personlige kamp. «Medrivende familiedrama med en sluttscene som Ibsen ville nikket anerkjennende til,» skrev Aftenpostens anmelder under tittelen «Klangen av en bestselger». Men som alle gode historier ender også denne med en twist. (Aschehoug)
Ingvar Ambjørnsen (Litteraturprisen 1999) følger opp fjorårets Elling-suksess med bonusbøker om den kjente og kjære figuren, nå med Elling som blogger i Yoko Ono er en sjarlatan. Den andre boken – Ingen kan hjelpe meg – er en såkalt «lesereise med Elling» som Dagbladets anmelder kalte «en lekker sommerhilsen til Elling-fansen». Like fullt havner nok «sommerhilsenen» innpakket under mange juletrær, så elsket som Elling er blitt. Allerede i 1999 fikk Ambjørnsen riksmålsprisen for Elling-fortellingen Elsk meg i morgen. (Cappelen Damm)
Ketil Bjørnstad (Litteraturprisen 1998) har etter en imponerende litterær maraton kommet i mål med Siste tiåret, bind 6 i verket Verden som var min. Fra første bind, Sekstitallet, har den allsidige kulturpersonligheten tatt for seg tiår for tiår og vevet personlige erindringer sammen med refleksjoner over verdens gang. Siste tiåret har rukket å bli en bestselger, og Bjørnstads litterære prosjekt i 6 bind har vekket både begeistring, beundring og noe bestyrtelse etter frimodige karakteristikker. «Når Ketil Bjørnstad byr på seg selv, på godt og vondt, brenner det litt ekstra,» mente Dagsavisens anmelder. (Aschehoug)
Lars Saabye Christensen (Litteraturprisen 1997) retter i likhet med Bjørnstad blikket bakover i eget liv i Min kinesiske farmor. Egentlig er det farmorens gåtefulle liv som ung han vil finne ut av, men det ligger for det meste skjult i historiens mørke. Tidlig på 1900-tallet reiste hun alene og nygift med båt til Hongkong hvor ektemannen var stasjonert. Denne gang tillater ikke forfatteren seg å dikte inn ting, han vil heller være «virkelighetens trofaste sekretær». Til gjengjeld skriver han desto mer om de andre i familien og om seg selv. Det er «lystelig lesning, der han byr på seg selv og hele slekta, i et elegant lite skrivestykke om liv, død og diktning,» skriver Dagsavisens anmelder, mens VG gir boken terningkast 6. (Cappelen Damm)
Tove Nilsen (Litteraturprisen 1993) vil i likhet med Saabye Christensen levendegjøre livshistorien til en slektning. I Den eneste broren forteller hun om onkelen Leif, som frøs i hjel 19 år gammel under flukt til Sverige i 1942. Hva skjedde egentlig? Var sorg eller skam grunnen til at familien innhyllet det i taushet? Ut fra få håndfaste fakta har Nilsen diktet frem en unggutts korte liv som endte i en tid da verden sto i brann. Det har hun gjort på en måte som har fått anmelderne til å finne frem superlativene, som i Aftenposten: «Tove Nilsen gir gåsehud allerede på side 4.» (Oktober forlag)
Erik Fosnes Hansen (Litteraturprisen 1990) var bare 25 år da han ble hedret med riksmålspris for gjennombruddsromanen Salme ved reisens slutt. Den forunderlige tittelen på årets roman, Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin, antyder den sprudlende fortellergleden som kjennetegner Fosnes Hansen. Her er det gullmakere, og en katt og en hund som snakker med hverandre, og ting skjer som ellers skjer bare i drømmer. «Helsprø lesefest» skriver VGs anmelder, mens Adresseavisen gir terningkast 6 og kaller den «årets mest løsslupne mesterverk». (Cappelen Damm)
Knut Faldbakken (Litteraturprisen 1978) er tilbake med en ny krim med etterforskeren Jonfinn Valmann i Stammeren. Tittelen sikter til Jahn Leine, en mann som har isolert seg sosialt på grunn av problemene stammingen hans medfører. Som femtiåring demrer det for ham hvor fattig og kjærlighetsløs tilværelsen hans er blitt ved å være talehemmet. Skuffelsen tenner et voldsomt raseri, men mer skal vi ikke røpe. At Faldbakken evner å leve seg inn i denne stammerens følelsesliv, er forståelig nok siden han selv kjenner handikappet så godt. – Jeg er selve riksstammeren, uttalte han til VG. (Gyldendal)
NB. Riksmålsforbundet deler også ut en barne- og ungdomsbokpris hvert år. Listen ovenfor fokuserer på litteraturprisen.
Foto: Anne Liv Ekroll (Sejer), Agnete Brun (Stranger), Baard Henriksen (Holtet Larsen), Tor G. Stenersen (Hessen) Therese Jægtvig (Jacobsen), Anita Krok, Glåmdalen (Larsen), Tine Poppe (Brekke), Marie Sjøvol (Ambjørnsen), Frøydis Urbye (Bjørnstad), Morten Krogvold (Nilsen, Fosnes Hansen), Dag W. Grundseth (Faldbakken).