Den nederlandske forfatteren Gaston Dorren er et språkgeni. Dessuten har han humor og observasjonsevne. Nå inviterer han til en språkreise jorden rundt mellom to permer.
Behersker du de 20 utvalgte språkene i Gaston Dorrens bok, kan du snakke med halve verden. Det er utgangspunktet for reisen nederlandske Dorren tar oss med på rundt til disse språkene; deres utvikling og tilknytninger til politikk, nasjon og religion. Foreliggende bok er oppfølgeren til bestselgeren Lingo. En språkreise gjennom Europa fra 2017, som gjorde språkgeniet Dorren til kjendis.
Fremmedspråk – en tålmodighetsprøve
Dorren har humor, og det hjelper som kjent alltid. For ikke-filologer kan denne boken bli litt vel tung kost, men det finnes vittige og lærerike brudd. Som da forfatteren skulle imponere sin vietnamesiske hushjelp med en setning på vietnamesisk, et språk forfatteren har slåss mye med. Hushjelpen var ikke imponert, dessuten hadde han gjort henne yngre enn hun var, intet kompliment i hennes kultur.
Moralen er at vi ikke bare slåss med grammatikk og gloser, vi slåss med innvevde kulturer også. Jeg er noe mindre talentfull enn Dorren, men forsøkte en veldig enkel setning til en tsjekkisk kelner, som så rart på meg og spurte hva jeg ønsket – på engelsk. De små og endeløse nederlag i en verden av – nettopp – babel.
Lær et språk på tre uker! Det vrimler av slike annonser på nettet. Forfatteren her, derimot, et språkmenneske av rang, skriver at «å tillegge seg et grunnleggende ordforråd på et språk er stort sett et spørsmål om iherdig utholdenhet, om å pugge det ene jækla ordet etter det andre»
(s 41). Noen grammatikalske overraskelser er morsomme, skriver forfatteren om vietnamesisk, og legger til «(i hvert fall for noen av oss)». Det tillegget vitner om selvinnsikt, for denne boken er spekket med grammatiske finesser som går over hodet på de fleste. Artig er det likevel.
Gullgruve for sosiologer
Ta språket tamil, som snakkes av 90 millioner mennesker, som viser til noe mer alvorlige språkkonflikter enn kamper mot samnorsk og nynorsk intoleranse. Språk er nettopp liv og død «der ute,» språket er markører, historier, identitet, kort sagt en gullgruve for en sosiolog. Tamil viser oss også den religiøse kampen der hinduistiske tekster skulle reformeres, for å vende tilbake til «…det de betraktet som en mer rasjonell, monoteistisk gren innenfor Indias viktigste religiøse tradisjon» (s. 66). Tamilsk var et edelt språk, må vite. Språket sammenlignes med en kvinnes vakre kropp, med «strålende ansikt» og «sødmeføylte lepper».
Språkenes dramatiske historie
Alle språkene i boken har sin egen mer eller mindre dramatiske historie, det blir en smakssak hva man velger å trekke frem. Selv synes jeg historien om tyrkisk er fascinerende, for her bærer det inn i historiske irrganger, om det moderne Tyrkia, om arabisk, om … Som forfatteren skriver, nesten overraskende at det er godkjent av et norsk forlag i 2020, krenkelsessyke som vi er: «…noen ørkenstammer med høyst tvilsomme manerer som er ansporet av en ny religion tar opp kampen mot et mektig og på mange måter kultivert imperium – og vinner det ene slaget etter det andre» (s. 77-78).
Joda, islams fremvekst har veldig mye med språk å gjøre. Tyrkisk er forøvrig mor til alle menneskehetens språk, skrev Hermann Feodor Kvergic, en serber fra Bratislava som skrev en artikkel på dårlig fransk og hevdet nettopp det. Mannen bak det som var det moderne Tyrkia, Atatürk, grep det kvasivitenskapelige tøvet begjærlig.
Boblende fortellerglede
Og persisk da. Nei, du behøver ikke si farsi, det er helt greit å si persisk. Du sier jo heller ikke espanol om spansk? Dareios, konge av det persiske riket 522-486 f. Kr. Litt av en type, åpenbart. Litt av en historie, eller noen historier også. Forfatteren bobler av fortellerglede, legger spørsmålene i munnen på leseren og svarer selv. Dareios forvaltet sitt rike på arameisk, språket Jesus snakket. Men Dareios selv snakket persisk da. Arameisk var dog ikke for de hverdagslige trivialiteter. Man kunne jo legge til at skillet mellom skriftspråk og talespråk altså er urgammelt.
Det franske språk er verdt en studie i forhold til utviklingen av den franske nasjon. Dialekter, sosiolekter og kampen om hva det franske består i, betraktes her gjennom språket. En som snakker med en aksent som ikke er helt i henhold til la Norme, kan nok bli sportskommentator, skriver Dorren, men «ikke nyhetsoppleser eller reporter i radio eller TV» (side 207). Underlig hvordan vi i Norge nesten har anvendt det motsatte prinsipp.
Våre språklige sympatier og antipatier
Det tyske språk drøftes med noe mindre sympati, kan det virke som. Det er ikke måte på hvor rart dette språket er, ut fra en spekulativ indeks drøfter forfatteren dette side opp og ned. Den ikke-vestlige verden synes tysk er ekstremt underlig, mens vi som har germansk språkbakgrunn ikke helt forstår dette, fordi vi tilnærmer oss med et «objektivt sett merkelig perspektiv» (side 188).
Det må jo være objektivt sett noe av den underligste måte å bruke ordet objektiv på. Tysk-kapittelet avsluttes med et sitat fra en britisk forfatter, for å kommentere «greia» om at tysk har et visst rykte: «Utbredt skepsis overfor Tyskland og tyskere spiller kanskje en rolle». En pinlig betraktning i en ellers ganske så saklig bok.
Hindu og urdu behandles som ett språk, hvilket er tvilsomt innrømmer forfatteren. Pakistan og India er nå engang ikke bestevenner. De som vil, kan følge Tariqq Rahmans bok From Hindu to Urdu, og få perspektiver på språkkamp som sprenger de fleste rammer.
Det siste språket som behandles i mylderet av historie og grammatikk, er nummerert som nummer 1 og er selvfølgelig engelsk. Lingua franca? Forfatteren tror engelsk vil beholde sin posisjon som ledende i minst en generasjon til, uavhengig av maktforskyvninger i retning Asia. Engelsk er døråpningen, som han skriver. Dette gjelder – kanskje? – også når teknologien og ymse babelfisker vil gjøre det lettere for oss. Sagt på en annen måte: google translate er et hjelpemiddel, ikke et språk.
Oversetter Hedda Vormeland har arbeidet iherdig med å tilrettelegge for norske eksempler. Uten at jeg har sjekket originalen, nekter jeg å tro at det finnes så mange norske eksempler og bemerkninger der. Bra jobb av Vormeland! Les boken, eller boka, som det vel heter på Pax-språk. Lærerik, morsom og tidvis frustrerende.
Gaston Dorren:
Babel. Jorda rundt på 20 språk
Pax forlag
Artikkelforfatteren Pål Veiden er førsteamanuensis i sosiologi ved OsloMet.