Spørsmål:
Hei,
Jeg har prøvd å lese om hvordan man binder sammen ord ved å bruke s og e. Har dere noen enkle og forståelige regler som jeg kan følge? Jeg bor i statene og har veldig begrenset tilgang til norske ressurser…
Tusen takk for hjelpen og nettsiden deres! Den har vært veldig hjelpsom 🙂
Svar:
Spørsmålet ditt er ikke så enkelt som det kan lyde, for det finnes så mange unntak. Men her er iallfall noe:
a) Når førsteleddet er et verbalsubstantiv (handlingssubstantiv dannet av et verb), skal det alltid være -s-: REGJERINGSMØTE, FORRETNINGSMØTE, STIFTELSESMØTE, NOMINASJONSMØTE, SØKNADSFRIST, TRIVSELSTILTAK, ARRANGEMENTSKOMITÉ. Innlånte ord på -ing fra engelsk skal ikke ha -s-, iallfall ikke så lenge de uttales med tonem 1 og altså ikke er gått inn i det norske lydsystemet: BOOKINGASSISTENT, CAMPINGPLASS. Ord på -ing og -ning som ikke er dannet av verb (f.eks. DRONNINGMOR, VIKINGSKIP) skal ikke ha -s-. Verbalsubstantiv som består av stammen av sammensatte verb, skal som regel ha -s-: ANLEGGSOMKOSTNINGER, OPPTAKSKRAV (verbene er ANLEGGE, OPPTA). Ved usammensatte førsteledd er det så ymse: HOPPRENN, LØPSØVELSE. Når førsteleddet er et substantiv dannet av et adjektiv, skal det være -s-: STORHETSTID, TROSKAPSLØFTE (adjektivene er STOR og TRO). Man kan også formulere en “regel” slik: Etter ord på -dom, -ing, -ning, -else, -het, -nad, -sel, -skap skal det være -s-.
b) Etter ord på trykklett -el, -en og -er er det som regel ikke -s-: TEMPELSØYLE, LAKENSTOFF, LÆRERUTDANNELSE. Men unntak finnes.
c) Når førsteleddet ender på en vokal, skal det som regel ikke være -s-: GATENAVN, STYREFORMANN. Men unntak er det også her: YRKESUTØVER o.a. Når førsteleddet er en infinitiv, skal det aldri være -s-: SITTEPLASS, STÅPLASS.
d) I noen tilfeller kan det se ut som at en sammensetning uten -s- får -s- når førsteleddet selv blir sammensatt: VEITRAFIKK / SPORVEISTRAFIKK, BORDPLATE / SKRIVEBORDSPLATE o.l. Tidligere anså man dette som noe i retning av en regel, men det er nok bare en tendens, svakere nå enn tidligere.
e) Den som har følelse for forskjellen mellom tonem 1 og 2, og som altså kan bruke sin uttale som grunnlag, kan merke seg at sammensetninger med -s- har tonem 1: DAGSFORM, SKOGSSTI, mens sammensetninger uten -s- har tonem 2: DAGMAMMA, SKOGSTI. f) Når det gjelder -e-, er det vanskeligere å gi regler. Man kan si så mye som at binde-e forekommer forholdsvis ofte når førsteleddet er et enstavelsesord: JULEKVELD, GJØKEGAL, men at den har en tendens til å forsvinne med vokalsammenstøt: JULAFTEN, GJØKUNGE. – Dialektene fra omtrent midt på Østlandet og nordover har mindre av binde-e enn standardnorsk, og i disse strøkene opptrer sammensetninger som GRISMAT, PRESTGARD, RAKFISK, SAUSKINN forholdsvis hyppig. Men hold deg til standardnorsken når du skriver.
Den ordboken som gir flest opplysninger om sammensetningsfugene -s- og -e-, er Tanums store rettskrivningsordbok (9. utgave, Kunnskapsforlaget 2005). Den ligger ikke på nett, så du må be noen her i Norge sende deg et eksemplar hvis det ikke kan bestilles fra der du bor.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Særskrivning og sammenskrivning