Spørsmål:
Aftenposten anmelder en film og skriver: Den har vært vist i NRK.
Burde det ikke hete Den er blitt vist i NRK?
I våre dager er det visst for manges vedkommende det samme.
Men i mine ører er det fortsatt en viss forskjell om jeg sier
1. Jeg har vært syk – eller
2. Jeg er blitt syk.
Min far irriterte seg også i sin tid over folk som sa «har blitt». Men han manglet en forklaring på hvorfor det stundom (som ovenfor) MÅ være enten «har» eller «er», og andre ganger er hipp som happ – iallfall for folk flest.
Svar:
Begge deler går an, og jeg vil foretrekke en av de to formene fremfor «har blitt vist», som også er mulig.
Når det kommer et adjektiv etter, er det klar forskjell mellom «er blitt» og «har vært», og det gjelder også andre tilfeller hvor BLI betegner en overgang: «han er blitt formann» er noe annet enn «han har vært formann».
Saken ER BLITT / HAR BLITT er noe annet. Det ligger nok noe språkgeografi til grunn for hva man foretrekker. I østnorsk talespråk brukes HA mer som hjelpeverb enn i vestnorsk – HAN HAR KOMMET er naturligere enn HAN ER KOMMET. I vestnorsk (og nynorsk) har tradisjonen ER KOMEN, men i våre dager er det nok mer forvirring enn konsekvens og tradisjon. Svensk har bare HA som hjelpeverb ved BLI («han har blivit sjuk»).
Hovedregel:
Bare HA ved verb som betegner tilstand, varighet: «han har sovet»
HA eller VÆRE ved verb som betegner overgang, begynnelse: «han har/er sovnet»
Har du «Norsk grammatikk. Riksmål og moderat bokmål» som kom i fjor høst, finner du saken omtalt på side 35-36.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
20.08.14
ARKIVERT UNDER: Diverse