Både kulturlivet og publikum er sendt hjem. Vi må være kreative og finne nye distribusjonsformer, skriver Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg.
Når vi ikke kan gå ut for å oppsøke kulturopplevelser, må kulturlivet gå nye veier for å nå oss i hjemmene. (Foto: Elnur/Dreamstime.com)
Vi er alle sjokkskadet og skrekkslagne. Redde for å bli smittet av koronaviruset, for økonomien vår og fremtiden. Fortsatt er vi inne i en fase der hver nyhetssending øker frykten. Folk hamstrer og svartebørsen er der allerede for antibac og dopapir.
Mange av oss er satt i karantene, ansatte har hjemmekontor, flere og flere permitteres. Både Kongen og statsministeren har oppfordret til at vi alle deltar i den nasjonale dugnaden som nå er tvingende nødvendig.
Men det kommer en ny hverdag etter denne første fasen. Vi mennesker tilpasser oss kriser og endrer dagliglivet, til situasjonen slik den til enhver tid er. Slik kommer det til å være denne gangen også.
Vi skal fremover fylle den nye hverdagen. Uten offentlige arrangementer, møter og sammenkomster. Hvor lenge vet vi ikke. Her har kultursektoren en viktig rolle og et stort ansvar. I alle nasjonale kriser har kulturen vært avgjørende for å komme igjennom. For å holde motet oppe. Sektoren ble umiddelbart rammet da konserter, forestillinger og andre arrangementer over natten ble avlyst. Mange kulturarbeidere og institusjoner stod med et slag uten inntekter.
Det kan virke tidlig å tenke fremover akkurat nå. Likevel må vi gjøre det. Som fagforeningsmannen som gjennomførte yoga-timen på nettet istedenfor å møte opp; et tegn på kreativitet og tilpasning. Kultur er innhold og distribusjon. Innholdet sitter ikke foran publikum lenger, et publikum som ikke er der lenger. Begge er sendt hjem. Vi må være kreative og finne nye distribusjonsformer. Mediene har et stort ansvar, musikk- og bokbransjen og kulturarbeiderne likeså. La oss nok en gang vise kulturens betydning i en nasjonal krise!