Vi har store forventninger til språkmeldingen, kulturminister Abid Raja!
Gjør språkglede til et moteord! er oppfordringen fra Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg til vår nye kulturminister Abid Raja, her sammen med Trine Skei Grande ved nøkkelovertagelsen i Kulturdepartementet, (Foto: Ketil Frøland/KUD)
«At lǫgum skal land várt byggja en eigi at ulǫgum eyða; med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes,» heter det i Frostatingsloven. For å si det med en vri i denne saken: Med lyst skal språket bygges, ikke med lov ødes.
Norge får snart sin første språklov; samtidig kommer det en ny språkmelding fra Kulturdepartementet. Riksmålsforbundet hilser begge deler velkommen. Språkloven fordi den understreker at norsk er det språket vi skal bruke her i landet og at norske institusjoner skal ha norsk navn. Språkmeldingen har vi ikke sett ennå, men vi håper at den vil løfte frem viktigheten av å dyrke morsmålet vårt og være stolt av det.
Straff vil skape ny språkstrid
I forbindelse med språkloven tyter noe av det dårligste i samfunnet vårt frem: Krav om straff. Brudd på loven må straffes, kreves det fra mållagshold og enkelte andre. Både Språkrådet og vi er imot at brudd på en lov om språket vårt skal straffes. Språkrådet fordi det mener at det er et nederlag for en stat dersom den ikke får sin egen forvaltning til å følge sin egen lov, og fordi straffebestemmelser vil kreve et dyrt og omfattende byråkrati.
Vi deler den oppfatningen. Men vi er imot straff også av andre grunner. Straffebestemmelser i en slik lov fører lett til en ny, bitter språkstrid. Og man straffer ikke folk for språket de bruker.
Språket vårt skapes, røktes og utvikles av hver og en av oss, men først og fremst av våre beste penner. Utover å fremme morsmålet og stimulere til at det dyrkes, bør offentlige myndigheter holde fingrene av fatet. Det gjelder begge målformer. Språket er nasjonens identitet og dets viktigste felleseie, ikke noe man håndhever med sanksjoner.
Norge har dårlig erfaring med offentlig regulering av morsmålet vårt og tante Sofie-pekefingre. Vi har en trist historie med statlig styring av rettskrivning og målformer. Fri språkutvikling, der ord, ordbøyninger og uttrykk kommer og går, har ikke vært høyaktet her i landet. Det har dessverre vært viden akseptert at politikerne får overstyre språkets naturlige utvikling.
Inspirasjon og engasjement
Språkglede skaper vi ved positive virkemidler, skriver Trond Vernegg.
Språkglede er et ord Riksmålsforbundet dessverre er alene om å bruke. Et ord alle flittig burde bruke. Språkglede skaper vi ved positive virkemidler. Språkglede er gleden over å dyrke og fremme vårt rike morsmål. På alle samfunnsområder. Straff og rød lærerpenn skaper hverken glede, interesse eller engasjement.
Vi håper at språkglede blir en overskrift i den nye stortingsmeldingen. Vi håper at Kulturdepartementet har tenkt nytt og praktisk. Vi håper at alle tanker om straff og rødpenn går opp i røyk og at språkmeldingen oser av positive tiltak. Ikke i form av utredninger og bare i kjedelig, akademisk sammenheng. Språket i vårt daglige liv er det viktigste. Det hver og en av oss skriver og leser. Språkmeldingen bør inspirere oss til å fremme norsk språk og spre engasjementet. Vi har store forventninger til språkmeldingen, kulturminister Abid Raja! Vi håper du går foran ved å gjøre språkglede til et moteord.
Spre språkglede – bli medlem i Riksmålsforbundet.