Det var en kulturbegivenhet da Det Norske Akademis ordbok ble lansert for to år siden. I dag besøkes naob.no av 25 000 unike brukere i døgnet. Vi har invitert hovedredaktøren for verket, Tor Guttu, til en samtale om ordbokarbeidet.
– Det er vanskelig å komme utenom uttrykket «langt lerret å bleke» når vi snakker om ordboken. Hvor langt har lerretet vært?
– Som mange vet, er Norsk Riksmålsordbok (NRO) I-IV (1937-57) med supplement V-VI (1995) grunnlaget for Det Norske Akademis ordbok, NAOB. Allerede i 1993, da selve redigeringen av bind V og VI var ferdig og de små statsbevilgningene tok slutt, begynte vi selvsagt å tenke på fremtiden. Hvordan skulle NRO utvikles og føres videre?
– En grunnstokk på fire tykke bind og et supplement på to er jo ikke nettopp noe praktisk format for den daglige bruk. Fra 1993 til i fjor – det er 25 år, men det er kanskje ikke så lenge når det gjelder ordbøker av NAOBs type?
– Nei. Og vi behøver ikke å gå til utlandet for å finne et lengre lerret. Men å sammenligne sånne ting er umulig. Det eneste sikre er at uten penger kan lite gjøres – i våre dager, får jeg kanskje tilføye. I eldre tider var andelen av gratisarbeid langt høyere enn den er i dag. NRO er et godt eksempel. Da vi omsider i 2015 fikk statsbevilgning av den størrelse vi lenge hadde ønsket oss, ble hoveddelen av arbeidet utført på tre år, slik at det altså ble fullført ved juletider i 2017, og lanseringen kunne finne sted på nyåret, 24. januar. Tre år er ikke lang tid for et slikt arbeid.
1993–2001
– Du skal slippe å gå i detaljer om den lange delen av lerretet. Men noen historiske fakta må vi ta oss plass til.
– Tiden 1993–2018 – det er 25 år. Vi får ta det punktvis.
- Ønsket om å videreføre NRO er gammelt; planene tok form utover i 1990-årene, men ingen fast form, siden vi manglet penger. Statsbevilgningene tok som nevnt slutt da bind V og VI var blitt fullført. Et uformelt forsøk på å få i stand et samarbeid mellom Nordisk instituttet ved UiO, Kunnskapsforlaget og Akademiet i 1995 førte ikke frem.
- I siste halvdel av 90-årene lyktes det Akademiet å reise 1,2 mill. kroner privat. Med dem gikk vi i 1998 i gang med å digitalisere papirbindene I-IV, og konvertere bind V og VI til samme dataformat. Så kom samkjøring av de to enhetene til ett alfabet, samt en svær korrektur. Ferdig i 2001.
2001–2005
– Dette lyder for så vidt enkelt. Men dere møtte jo språkpolitisk motstand her og der. Vi har sett en del avisklipp …
- Vi får ta også dette punktvis: I 2000 var vi blitt tatt inn i varmen – i den departementale. Vi fikk 500 000 i statsbevilgning og ble innlemmet i en gruppe store prosjekter som skulle få årlige bevilgninger frem til 2014 (St.meld. 22 (1999-2000). I tillegg kom enkelte private bidrag. 500 000 kommer man ikke langt med når et årsverk stipuleres til 8-900 000. Statsbevilgningene var lenge symbolske, altså små, men de var der, og markerte at vi nøt departementets bevågenhet og hadde håp om økning.
- Det var blitt klart til overmål av ordbøkenes fremtid i Norge som i utlandet ville bli digital, og Kunnskapsforlaget forberedte seg grundig på det. I første omgang ble samkjøringen av NROs to deler (til ett alfabet) utvidet til samredigering av artiklene, og en leksikografisk kodet NRO ble lagt inn i forlagets Ordnett.no i 2004. NRO var blitt lesbar på skjerm, er det stadig og vil fortsatt være det.
- Kunnskapsforlaget begynte utviklingen av redigeringsprogrammet DICT.
- I 2001 ble arbeidet i den leksikografiske avdeling i bokmålsseksjonen på Blindern utredet og evaluert eksternt. En av konklusjonene var at «tanken om samarbeid mellom Akademiet og bokmålsseksjonen blir tatt opp på nytt». Men opphavsrettigheter og redigeringsspråk kom i veien nå som i 1995. Gamle språkpolitiske holdninger på Blindern. For Akademiet var eiendomsretten til verket en hovedsak.
- Vårt prosjekt ble direkte motarbeidet av Norsk språkråd og av Blindern-instituttet, som i 2002 satte seg i sving for å få slutt på statstilskuddene. Det klarte de ikke, og et kontinuerlig arbeid for private tilskudd gav resultater som bevarte optimismen.
- Vi kom i gang med leksikografisk arbeid, først og fremst bearbeidelse av store mengder fagstoff, dels ved forlagets leksikonmedarbeidere, dels ved ulønnet innsats av Akademiets medlemmer o.a.; det gjaldt bl.a. naturfag, realfag, samfunnsfag, militærfag, grammatikk, språkvitenskap, musikk, litteraturvitenskap). Uttaleangivelse (meget sparsom i NRO) ble innskrevet av erfarne medarbeidere i forlaget.
- Det ble opprettet en styringsgruppe for prosjektet i 2005. Samme år ble ordbokens navn forandret til Det Norske Akademis store ordbok; senere: Det Norske Akademis ordbok. NAOB.
2006–2011
Året 2006 betegner et skille.
- Takket være markant økning i privat støtte – ingen nevnt, ingen glemt – kunne vi fulltidsansette en redaktør med både erfaring og doktorgrad og dertil kunnskap og ferdigheter i EDB. Det førte til ryddearbeid av mange slag, og især til redigering av etymologier, hvor NRO er snau. Senere kom nok en velkvalifisert filolog.
- Akademiets ordbokskomité (språkutvalg) gjennomgikk uttaleangivelsene og tok stilling til hundrevis av tvilsspørsmål.
- Redigeringsprogrammet DICT ble ferdig så langt det da kunne komme. Forlagets IT-medarbeidere hadde gjort fremragende arbeid og har i alle år siden fortsatt å utvikle og raffinere programmet i viktige detaljer.
- Tiden var fortsatt ikke på langt nær inne for en systematisk redigering fra og med bokstaven A. Isteden drøftet og utredet (og til dels gjennomførte) vi forskjellige delprosjekter, til en viss grad med hjelp utenfra – som masseutvidelse av ordforrådet, gjennomgåelse av avisspråklige kilder, moderne skjønnlitterært språk (derunder regional variasjon), bibelspråk, slang, engelske lånord, ajourføring og revidering av fag- og stilmarkører.
– Apropos hjelp utenfra – hva med deg selv? Du «emeriterte» deg vel omsider fra Blindern?
– Ja, et år før jeg rundet 70. Så ble det Kunnskapsforlaget på heltid. Der vanker jeg fortsatt.
- Organiseringen av arbeidet ble fastere. Prosjektleder på bortimot heltid ble ansatt i 2010. Sammen med ovennevnte filolog (punkt 1) og i samarbeid med forlagets IT-avdeling gjorde de DICT fullt brukbar. Arbeidet utad – overfor departementet og private sponsorer – ble drevet intenst, (bl.a. med underskriftsaksjoner), og staben kunne utvides. I 2011 passerte statsbevilgningen 4 mill. kr., og fra og med det året kunne vi også nyte godt av en større arv etter en nordmann i utlandet. Hjemlige private sponsorer var trofaste. Spør du meg om hvordan jeg trivdes i denne nokså hektiske virksomhet, må jeg svare «Takk, bare bra og vel så det.» Jeg kunne konsentrere meg om filologien, glemme all utadrettet virksomhet og innviklet IT, hvor jeg stadig er læregutt.
- Tanken om et fremtidsprosjekt oppstod – BRO (Bokmålets og Riksmålets Ordbokbase) med NAOB redigert på moderat bokmål som sentralverk i en enhet som skal omfatte en rekke leksikografiske verker, realisert i samarbeid med det nordiske instituttet på Blindern.
2011–2014
– Akademiet var positivt til BRO. Altså til den slags samarbeid som det ikke ble noe av i 1995 og 2001.
– Ja, for så vidt, utvendig sett. Departementet ønsket et brukervennlig digitalt nasjonalordboksverk for majoritetsmålformen i landet og at det skal ha en fremtid, forsynes med stadig nytt innhold som samfunns- og språkutviklingen gjør naturlig. Og departementet forstod nok at uhorvelig mange penger ville kunne spares hvis man slapp å begynne på bokstaven A i et helt nytt verk, et noe usikkert BRO. Det hadde jo allerede investert et betydelig beløp i NAOB.
– Året 2014 fikk vel en nesten magisk klang? Mye skulle feires, og den store nynorskordboken (Norsk Ordbok 2014) skulle jo bli ferdig da.
– Hvilket den nesten ble. Vi konstaterte med glede at statsbevilgningen til NAOB økte med godt over en million fra 2013 til 2014, og det gav oss håp om enda langt mer når NO 2014 ikke ville kreve store uttellinger. Den private støtten holdt seg på et gledelig høyt nivå hele tiden frem til 2014, og vi kunne ansette enda en velkvalifisert filolog som redaktør i 2011.
Den utadrettede virksomheten ble trappet opp – med et åpent møte i Litteraturhuset og med en innsamling av nyord fra folk flest gjennom hele året, i samarbeid med NRK Nitimen («2014 nyord i 2014»). Den bidro til å gjøre NAOB kjent.
2015–2017
– Og dermed bleking av «det korte lerretet».
– Ja, og man får si det kom fart i sakene. 15,7 mill. i statsstøtte pluss fortsatt velvillige beløp fra privat hold. En stillingsutlysning gav nærmere 70 søkere, hvorav 11 ble ansatt. I tillegg til de 12 som var knyttet til prosjektet fra før (syv av dem i brøkdelsstilling) var vi plutselig 23 hoder. Ved årsskiftet 2015/16 kom det ytterligere to.
Vi fikk gode folk. Av de 13 nyansatte hadde 11 nordisk og/eller lingvistikk i fagkretsen, hos 8 av dem i form av hovedfag eller tilsvarende. Av ikke-skandinaviske språk var fransk, tysk, engelsk, latin, italiensk og polsk representert og dertil verdifulle fag som etnologi, filosofi, geografi, kirkehistorie og kunsthistorie. Og i bakgrunnen hadde vi medlemmene av Akademiet med sine spesialiteter. Det var ikke vanskelig å spørre dem når vi stod fast.
Av særlig betydning var det at 5 av de 13 var erfarne redaktører fra NO 2014. De kunne gå praktisk talt direkte til verks, men de «ikke øvede» imponerte like mye. De kom godt inn i sakene etter få uker.
Det ble tre hektiske år med arbeid etter et strengt tidsskjema. NAOB-manuset slik det forelå, ble delt i bolker, så mange som vi hadde fjortendagsperioder til rådighet frem til julaften 2017. Redaktørene ble gruppert to og to, og hver fikk tildelt et avsnitt, redigerte og ble «kollega-lest» av partneren. Sammensetningen av gruppene ble endret kontinuerlig, slik at alle fikk samarbeide med alle. Så gikk artiklene til kontroll-lesning, så til skjermkorrektur og endelig til ny kontroll-lesning.
– Hva slags redigering og hva slags kontroll?
– «Alt som trengtes,» kunne man lettvint svare. Oppslagsordene skulle ha korrekt form og korrekt bøyningsangivelse. Uttaleangivelsen og etymologien måtte kontrolleres, selv om mye av arbeidet var gjort før 2015. Artiklene fra NRO måtte få den struktur av elementene som vi hadde vedtatt for NAOB, og ofte måtte de bygges om. Definisjonene fra NRO måtte gjennomgås og ofte justeres, omarbeides eller strammes inn, og sitatene kontrolleres i den grad det gikk an. Det var ikke tid og anledning til å kontrollere mot kilden; nærlesning av to-tre personer måtte klare seg. Det måtte helst tilføyes sitat(er) fra moderne litteratur osv. osv. Meget krevende var det å «flate ut betydningshierarkiet», dvs. omgjøre et hierarki på seks-syv nivåer av «over- og underbetydninger» i de store artiklene til et på tre eller høyst fire. Redaksjonsmøter ble holdt hver 14. dag. Kunnskapsforlagets IT-medarbeidere gjorde en glimrende jobb på alle måter og leverte raskt og effektivt de resultatene/«løsningene» vi bestilte.
Tross det stramme tidsskjemaet var det humør og arbeidsglede hele tiden, og jeg tror alle trivdes i det hyggelige miljøet som forlagsledelsen hadde skapt.
2018
– Det lot til at lanseringen i januar 2018 var vellykket?
– Bare godord å få. Den var som den skulle være – et spenstig arrangement med alvor og spøk i skjønn forening og med statsråden, kulturminister Trine Skei Grande, i spissen for gjestene. Så vidt jeg kunne se, var alle de private støttespillerne til stede og fikk sin behørige takk for at de hadde holdt ut gjennom alle årene.
– Altså snart to år siden. Hvilke erfaringer og impulser har tiden gitt?
– Mange. Som ventet kom det straks noen litt sure reaksjoner fra norskfilologisk hold. De kunne ikke godta at vi hadde fulgt samme prinsipp som i NRO – operert med felleskjønn (genus communis) i substantivbøyningen istedenfor å detaljere og dele i hankjønn og hunkjønn. Vi tenkte oss at sitatene kunne vise en rimelig fordeling mellom bygda og bygden, stuen og stua, siden NAOB jo ikke er noen rettskrivningsordbok og bokmålet for lengst har innført felleskjønn som en mulighet. Men vi tok kritikken til oss og har arbeidet med å omstrukturere dette feltet av bøyningssystemet. Andre a-formtyper (især i verbalbøyningen) hørte vi ingenting om.
For øvrig har det bare vært velvillig interesse. Brukerne kan sende en e-post til redaksjonen (som for tiden består av fem), spørre hvis noe er uklart, foreslå forandringer av enhver art og foreslå tilføyelser. Vi legger vekt på å reagere raskt, og vi har etter hvert fått en god del «faste forbindelser», språkinteresserte fra en lang rekke yrker, som bringer verdifullt stoff, stort sett encyklopedisk stoff, altså leksikonstoff, sammensatte ord som redaksjonen tilfeldigvis ikke har kommet over. Fra de siste dagene: bunnstokkplate, etterforskningsskritt, inntjeningsbehov, kontrollpost, maskintrøbbel, paramotor, rockeswing, siltstein (sammensetninger med karakter av terminologi). Når vi får henvendelser, undersøker vi hvor gammelt og vanlig ordet er i skriftlige kilder (slike ting kan vi nå få ganske god beskjed om i tekstbaser). Så må det sammenholdes med eventuelt beslektede ord eller med ord av samme type.
– Er det fristende å si ja og bare få det på plass?
– Nei, faktisk ikke, selv om vi ikke har plassproblemer i en digital ordbok. Manglende plassproblemer er i seg selv et lite problem. Vi kan bli fristet til ikke å «barbere» sitatene tilstrekkelig; de skal illustrere definisjonen og inneholde minst mulig overflødige opplysninger.
– Har dere selv kommet over alvorlige mangler når det gjelder ordforrådet? Man skulle tro at i overkant av 200 000 ord måtte klare seg.
– Ingen alvorlige, men på grunn av tidspresset i de tre årene har vi måttet prioritere ned noen tusen ord som står i NRO. Det kan være at det ble tatt noen uheldige avgjørelser på det punkt, men jeg tror ikke det er så mange; det dreier seg stort sett om merkverdige, sjeldne, gamle sammensetninger. Vi skal med tiden gjennomgå den lange listen og bedømme ordene på nytt. Vi har jo alt bevart i basen.
– Hva anser du som det viktigste ved det dere nå har «skjenket folket til fri bruk døgnet rundt», som du uttalte en gang?
– For det første at folk som ikke har et forhold til ordbøker – og det gjelder mange og nitti prosent av befolkningen – har fri adgang til et stort verk som er lett å bruke på alle måter. Tenk deg en gjennomsnittsnordmann som bare kjenner til skoleordlistene. Nå kan han og hun sitte og kose seg med en stor, morsom vitenskapelig ordbok som de aldri ville ha slått opp i hvis den forelå på papir. Norsk Riksmålsordbok på papir er for de sterkt interesserte og tålmodige.
For det annet at verket har fått gode anmeldelser av kyndige folk (på vitenskapelig nivå). Vi er trygge på at vi ikke publiserer noe mindreverdig.
For det tredje at så mange allerede etter et par år synes å ha forstått hva de kan hente i en slik digital ordbok. Søkertallet har steget jevnt gjennom året. Nå ligger vi på 25 000 unike brukere pr. døgn.
Dette intervjuet er også trykt i Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet nr. 4, 2019.