Det skapte berettiget oppsikt før jul at kommunestyret i Aukra vraket resultatet av kommunens egen folkeavstemning, som ga flertall for bokmål ved Julsundet skole. Kommunestyret lot isteden mindretallet få bestemme og valgte nynorsk. Det bryter klart med den demokratiske tradisjonen i Norge.
Man kan jo lure på hva målfolk ville ha sagt dersom valgresultatet var omvendt, og bokmålssiden sa at det burde vrakes, påpeker Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet.
Selv om folkeavstemninger er rådgivende, er det svært sjelden at de ikke blir tatt til følge. Ifølge Statistisk sentralbyrå har det bare skjedd i 5,8 prosent av 310 avstemninger om målform mellom 1970 og 2018.
Valgdeltagelsen er innenfor normalen ved avstemninger om målform, og likevel prøvde rådmannen i sin innstilling å bagatellisere den, i likhet med flertallsmarginen (55,88 % for bokmål). Flertallet var mindre i forrige EU-avstemning uten at Stortinget underkjente folkets råd av den grunn.
Også forfatteren Edvard Hoem kastet seg inn i den lokale debatten med all sin kulturelle tyngde og oppfordret til å slå ring om nynorsken. Men dette handler ikke om noe angrep på nynorsk.
Det handler om bokmålsfolk som ville ta i bruk sine språklige rettigheter, de samme rettighetene som nynorskfolk ellers er så flittige til å utnytte. Vi forstår at målfolk vil hindre tilbakegang for nynorsken, men de kan ikke vente at bokmålsfolk vil gi avkall på sin målform av den grunn.
Opplæringsloven har detaljerte bestemmelser som først og fremst skal sikre elevenes interesser, ikke nynorskens posisjon i det norske samfunnet. Målfolk bedriver urent spill når de respekterer loven bare når de selv har fordel av det. Man kan jo lure på hva rådmannen ville ha sagt dersom valgresultatet var omvendt, og bokmålssiden sa at det burde vrakes fordi ikke alle i kretsen stemte.
Oppdatering: En versjon av dette debattinnlegget ble også trykt i Romsdals Budstikke 19. desember, 2019, samme dag som kommunestyret i Aukra fattet vedtak i saken. Med 13 mot 8 stemmer vedtok kommunestyret å se bort fra valgresultatet og beholde nynorsk som målform på Julsundet skole. – Jeg føler på skuffelse, ja, uttalte talsperson Stian Sekkeseter i bokmålsgruppen til Romsdals Budstikke. – Over resultatet, og over at politikerne legger så mye følelser i dette. De burde hørt på folket og ikke blandet inn så mye egne følelser.
Støtt opp om våre språklige rettigheter – meld deg inn i Riksmålsforbundet!