En rådgivende folkeavstemning om målform for Julsundet skolekrets i Aukra kommune ga et klart flertall for bokmål. Likevel vil rådmannen at kommunestyret ser bort fra folkeavstemningen og beholder nynorsk som målform.
Lokale protester: Aukra kommune i Romsdal organiserte folkeavstemning om målform ved Julsundet skole. Nå vil rådmannen la mindretallet få sin vilje. (Faksimile fra Romsdals Budstikke)
Folkeavstemningen 18. november viste 55,88 prosent for bokmål og 44,12 prosent for nynorsk. Alle valgtekniske krav var ivaretatt, men siden lokale folkeavstemninger regnes som «rådgivende», er ikke kommunen bundet til å ta flertallets ønske til følge. Dermed kan rådmannen trekke den oppsiktsvekkende konklusjon at mindretallet bør få bestemme, og også kommunens livsløpsutvalg og formannskap har sluttet seg til dette.
– Dette vil vi protestere sterkt imot. Vi oppfordrer sterkt kommunestyrets medlemmer til å følge vanlige demokratiske og generelle prinsipper som Norge er tuftet på, sier Stian Sekkeseter til Romsdals Budstikke. Han representerer foreldrene som ønsker bokmål for barna.
Bryter med demokratisk tradisjon
Neste stopp er det kommende kommunestyremøtet 19. desember, og bokmålssiden frykter nederlag. Der kan det ende med et vedtak som bryter med den demokratiske tradisjonen i Norge, for det er svært sjelden at folkeavstemninger om målform ikke blir tatt til følge av kommunen. Tall fra Statistisk sentralbyrå for perioden 1970 til 2018 viser at det bare har skjedd i 5,8 prosent av totalt 310 avstemninger om målform.
Foranledningen til folkeavstemningen i Julsundet krets var at flere foreldre og foresatte til elever i 1. klasse ønsket bokmål for barna sine. Det fikk de ikke siden det gjaldt færre enn 10 elever (som loven krever). Rådmann Ingrid Husøy Rimstad i Aukra kommune medgir likevel i sin innstilling at dersom «ein isolert ser på nosituasjonen ved Julsundet skole, peikar pilene klårt mot at krinsen skal ha bokmål som målform.» 65% av elevene på Julsundet skoles barnetrinn har bokmål som målform.
At hun likevel anbefaler å ignorere folkeavstemningen og heller velge nynorsk, forklarer hun blant annet slik: «Rådmannen har for å kome fram til den ståstaden, lagt avgjerande vekt på at det er heile den røysteføre delen av folket i krinsen som skal gje råd til kommunestyret, ikkje berre dei føresette som nett no har elevar på skolen.»
Bortforklarer flertallets valg
Denne argumentasjonen henger ikke på greip. Alle med stemmerett i valgkretsen har jo hatt mulighet til å stemme, og de som ikke gjorde det, tok også et valg. Man kan spørre hva rådmannen ville sagt dersom valgresultatet var omvendt, og bokmålssiden sa at det burde vrakes fordi ikke alle i kretsen stemte. Valgdeltagelsen var 27, 2 prosent og dermed ikke «særs låg», slik rådmannen skriver. Gjennomsnittlig valgdeltagelse i avstemning om målform er 37,9 prosent (1970-2018). Rådmannen prøver også å bagatellisere resultatet ved å si at det viser «berre eit mindre fleirtal for å endre til bokmål» (55,88 mot 44,12 %). Flertallet var enda mindre i forrige EU-avstemning uten at Stortinget underkjente folkets råd av den grunn.
Overfor avstemningens flertall strør rådmannen til slutt salt i såret med et helhjertet språkpolitisk partsinnlegg for nynorsken. Beskjeden fra henne er å løse språkstriden med enda mer nynorsk: «Rådmannen ser det slik at vi framover må jobbe mykje meir bevisst med at vi er ein nynorskkommune; i barnehagane, i skolane og i det administrative. Det positive med å velje nynorsk må kome betre fram, og for Julsundet skole vil det vere eit pluss om fleire av klassane ikkje har elevar med ulike målformer.»
Det var ikke et slikt resultat bokmålsforeldrene hadde sett for seg da de stolte på både nærdemokratiet og sine språklige rettigheter.
Vær språklig bevisst – støtt Riksmålsforbundet og bli medlem!