Det er ikke bare skummelt å holde tale, foredrag, presentasjon eller forelesning. Det er ekstremsport, mener Audun Farbrot.
Har du sagt ja til å holde tale? Eller holde foredrag eller presentasjon? Skal du forelese? Det kan bli en riktig fin og morsom opplevelse, både for deg og dem du skal snakke med. Det kan også bli en begredelig forestilling på veldig mange måter. Når du går inn i manesjen, består utfordringen din både i å vinne publikums oppmerksomhet, for deretter å holde på den. Det har aldri vært enkelt å ta ordet i en forsamling. Nå er det ekstremsport. Før kunne tilhørerne la blikket flakke rundt og tankene fly et helt annet sted. Nå har de både jobben og all verdens underholdning få tastetrykk unna. Ikke alle har dannelse til å bære over med deg.
Her er talerens syv dødssynder, alle utbredt blant talere og foredragsholdere.
1. Dårlig start er fatalt.
Du har ikke mye tid på deg for å overbevise publikum om at det er verdt å høre på deg. Mange starter foredrag med å fortelle hvem de er, hvor de kommer og hva de skal snakke om. Da gjentar du det som står i programmet, det ble kanskje sagt da du ble introdusert og det står på lysarket på lerretet.
Og så er det de som ikke har sjekket om teknikken virker og starter med å pruste i mikrofonen: «Eeeh, virker den». Ikke rent få bruker åpningen til å snakke seg selv ned: «Jeg er ingen stor taler». «Jeg skal være rask, for det er de som kommer etter, som har spennende ting å si». «Jeg har ikke fått forberedt meg så godt som jeg skulle ønsket». Selv om du skulle ha noe interessant å melde, er det fryktelig vanskelig å gjenvinne oppmerksomheten etter en dårlig start.
2. Feilberegner publikum.
Hver gang du går inn i manesjen, møter du et nytt publikum du må skape kjemi med. Det hjelper ikke at du har noe viktig å si om ikke publikum opplever budskapet ditt som relevant og interessant. En tale eller et foredrag som har fungert bra i en forsamling, vil ikke automatisk slå an hos et nytt publikum. Du må bevise at du vet hvem du snakker med.
3. Skaper avstand til og lar være å se på publikum.
Det kjennes trygt å stille seg bak en talerstol, kateter eller støtte deg til et bord. Særlig om du er nervøs og er avhengig av manus. Da skaper du avstand til publikum, både fysisk og psykologisk. Mange har liten eller ingen øyekontakt med publikum. I stedet bruker de øynene til å lese manus, enten på papir, mobil nettbrett, pc eller lysark. Da mister du publikums oppmerksomhet uten engang å oppdage det.
4. Monoton og kjedelig fremføring.
Selv den mest interesserte og engasjerte av dine tilhørere klarer ikke å holde oppmerksomheten særlig mer enn tyve minutter. Det betyr at du må variere form og pedagogiske virkemidler for å holde på publikums oppmerksomhet.
5. «Dreper» publikum med lysark.
Misbruk av PowerPoint kan effektivt ødelegge selv det beste budskapet. Mange bruker lysark som manus. Publikum leser lysarkene raskere enn deg. Da mister du kontakten med tilhørerne. Mange fyller lysarkene med altfor mye tekst. Mange har tatt med seg flere lysark enn tiden tillater. Det blir heseblesende ubehagelig, både for taleren og publikum.
6. Snakker for lenge.
Ikke sjelden snakker foredragsholdere lenger enn den tilmålte tiden. Noen er rå på å fortsette å snakke til tross for signaler fra møteleder. Det irriterer publikum, og viser manglende respekt for arrangøren og de andre foredragsholderne, som får mindre tid.
Bruk heller ikke taletid til å snakke om taletiden. «Jeg har bare fått 20 minutter til å snakke om noe jeg kan snakke om i flere dager». Forleden hørte jeg følgende hjertesukk fra en ikke altfor inspirerende taler: «Nå ser jeg dere ser på klokken. Da gjør jeg det også. For jeg må snart løpe videre til et møte.»
7. Dårlig avslutning.
Altfor ofte munner foredrag ut i en eller annen variant av: «Ja, det var det jeg hadde tenkt til å si». Om du har lykkes med å holde oppmerksomheten så langt, er det ikke helt krise. Men du går glipp av muligheten til å gjøre foredraget virkelig minneverdig.
Hva kan du gjøre for å unngå å begå en eller flere av talerens syv dødssynder? Botemiddelet ligger i gode forberedelser.