Med færre karakterer i norskfaget kan elevene få mer tid til lese- og skrivetreningen. Norsk hovedmål er viktigst, mener Riksmålsforbundet.
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner presenterte den nye læreplanen på Smestad skole. Mye har forandret seg siden forrige innholdsreform. – Både Facebook og den første iPhonen kom etter at Kunnskapsløftet ble innført i 2006, sa Sanner.
Etter en lang prosess og 20 000 innspill er fagfornyelsen i skolen nå fastsatt, og kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner kunne presentere den denne uken. En vesentlig endring i norskfaget er at det ikke lenger skal settes egen sidemålskarakter i halvårsvurderingen for 8. og 9. klasse samt for Vg1 og Vg2. Samtidig er en viktig presisering med i læreplanen: «I vurderingen av norsk skriftlig sidemål skal læreren ta hensyn til at elevene har hatt lengre tid med formell opplæring i hovedmål enn i sidemål.»
Positiv fornyelse
Riksmålsforbundet ser på endringen med én skriftlig norskkarakter som et skritt i riktig retning, men mener prinsipielt at den skriftlige delen av sidemålsundervisningen bør bli et valgfag. Den obligatoriske delen kunne i så fall være at elevene må lese og forstå begge målformer, mens skriftlig sidemål som valgfag kunne gi ekstra studiepoeng. Etter over 100 år med mislykket obligatorisk sidemålsopplæring er det urealistisk å tro at bokmålselever vil bli gode nok i skriftlig nynorsk. Ordningen går spesielt utover svake elever og skaper dessuten motvilje mot nynorsk.
Mange lærere har påpekt at alle vurderingene gir mindre tid til undervisning. Det er gjort flere vellykkede forsøk med én skriftlig karakter (felles for hoved- og sidemål) og én muntlig karakter. På dette punktet kan den nye læreplanen gi elevene mer tid til lese- og skrivetrening i hovedmålet, som Riksmålsforbundet mener må prioriteres. «I vårt digitaliserte kunnskapssamfunn er det mange flere som skriver, og god språkbeherskelse blir stadig viktigere,» skrev Riksmålsforbundet i sin høringsuttalelse.
Mer dybdelæring
Den nye læreplanen har redusert antallet kompetansemål i norsk og legger opp til mer dybdelæring. I høringsuttalelsen sa Riksmålsforbundet seg enig i at norskfaget har vært for overlesset, men etterlyste en enda sterkere vektlegging av lese- og skriveferdighetene. Enkelte har kritisert fagfornyelsen for manglende konkretisering av hva som skal med som kulturhistorisk pensum, men på dette punktet tror Riksmålsforbundet at læreplanen for norsk har funnet en rimelig balanse mellom historie og samtid.
Nye tider krever ny kunnskap. – Derfor har blant annet digitale ferdigheter fått en tydeligere plass i de nye læreplanene. Dette handler om god digital dømmekraft, kildekritikk og informasjonssikkerhet, sa kunnskapsministeren.
De nye læreplanene blir innført gradvis fra 2020. Les mer her.
(Foto: Kunnskapsdepartementet)