Bøkenes ambassadør: Trine Skei Grande synes boklesning er så viktig at foreldre én gang i uken gjerne kan vise det ved å si klart ifra. I tillegg ber hun dem bade barna i bøker.

Trine Skei Grande har egen lesekrok for barn som kommer på besøk – en svært populær del av huset, kan hun fortelle. (Foto: Privat)
Trine Skei Grande, tidligere toppolitiker og leder i Venstre, er som administrerende direktør i Forleggerforeningen i dag sterkt engasjert i arbeidet for leselyst og leseforståelse.
– Dessverre ser vi at både leseferdighetene og ikke minst forståelsen av hva som leses er på vei ned i befolkningen, sier Skei Grand. – Undersøkelsen PIAAC2 viser for eksempel at 530.000 nordmenn har problemer med å forstå det de leser i en relativt enkel sms.
Paradoksalt nok ser det ut til at konsentrasjonen og leseforståelsen går ned i en tid hvor samfunnet blir mer og mer skriftbasert.
– Det er et stort demokratisk problem at så mange i samfunnet ikke leser godt nok eller ikke forstår det de leser. Å kunne lese og forstå tekst, er blant annet essensielt for å finne frem i nødvendig informasjon for å ta valg i eget liv, for å ta utdannelse, for å forstå hva som foregår i samfunnet rundt dem. Å ikke kunne lese, skaper utenforskap og ofte uhelse. Likevel ser det ut til at lite forskning er gjort blant annet i NAV om brukernes leseferdigheter og hva manglende sådanne gjør med folks helse, sier Skei Grande.
Skape lesekultur
Lesesvakhet er fortsatt et av de store tabuene i samfunnet. Både barn og voksne er ofte flinke til å skjule at de ikke kan lese, men i dagens samfunn er det vanskelig både å arbeide og ta del i samfunnet for øvrig dersom du ikke har lese- og skriveferdigheter. Mer enn å la kjendiser og andre kulturpersonligheter snakke og belære om hvor viktig lesing er, skulle Skei Grande ønske at lesing ble et av fokuspunktene både i utdannelsen og i samfunnet for øvrig.
– På slutten av 1800-tallet var Norge et fattig land, men allikevel var myndighetene opptatt av at alle måtte kunne lese og regne, sier hun. – De forsto noe om grunnutdannelse som kanskje er blitt borte i vår tid.
Skei Grande ber oss huske på at dette var en tid der alt barn lærte ikke først og fremst var viktig for yrkesutøvelsen deres, det var viktig for deres rolle i samfunnet og deres personlige utvikling som menneske.
I fjor ble regjeringens Leselyststrategi lagt frem under Litteraturfestivalen på Lillehammer. Forventningene til den var store i bokbransjen, men Skei Grande ble skuffet og litt lei seg.
– Ettersom jeg har vært lenge i politikken selv, trodde jeg at strategien i større grad ville forsøke å legge et grunnlag for fremtidig politikk og fremtidige holdninger til lesekunnskaper – også de som ikke nødvendigvis koster så mye penger. Vi må selvsagt investere i skolebiblioteker og tiltak for barn og voksne, men det er også mye politikk som ikke ville koste noe og som kan tydeliggjøre hva man setter fokus på i samfunnet. Hva med å døpe om høstferie til leseferie for eksempel, og slik vise at vi tar leseutfordringer på alvor? Eller gjøre Bokdagen til en reell merkedag?
Fra leseulyst til leseglede

Trine Skei Grande hadde som barn lesevansker og uvilje mot bøker, men etter hvert ble hun en skikkelig bokorm. I dag har hun flere tusen bøker i hjemmet sitt. (Foto: Irene Zupin)
Skei Grande er opptatt ikke bare av leselyst, men av leseulyst. Dette er faktisk realiteten for dem som ikke lærer seg å lese. Ulyst, noe hun selv følte da hun som barn slet med dysleksi. Det var umulig å se forskjell på d og b. Å lære å lese krevde derfor ekstra mye av den unge jenta. Hun brukte lang tid på å knekke lesekoden og enda lenger tid på å finne gleden ved å lese.
Den kom da bestemoren døde, og hun fant en bok med handling fra der bestemoren kom fra. Den siste viking av Johan Bojer skildret kystlivet i nord og ga den unge Trine trøst etter tapet av bestemoren. Slik begynte en livslang kjærlighet til litteraturen. Skei Grande har nå flere tusen bøker i eget hjem innen alle sjangre, fra bøker i Thorleif Dahls kulturbibliotek til enkle barnebøker. Hun har til og med en egen lesekrok med bøker for barn som kommer på besøk.
– Det er en populær krok i huset, forteller hun og sier at hun ikke er så opptatt av hva barna leser, men at de leser. – Jeg vil at hvert barn skal kunne finne sin vei inn i bøkenes verden, at de skal finne akkurat den boken som interesserer dem og som fenger dem. Derfor må barna bades i bøker! Og foreldre må lese for barna og de må lese fysiske bøker.
Høytlesning utvikler hjernen, ordforråd, empati og forståelse for egne og andres følelser: Faktisk er det bevist at deres IQ øker. Uten ord stenges alt inne, og barna får ikke satt ord på det de føler, enten det er sinne, kjærlighet eller lengsel. Og vi må igjen sette søkelys på at man må kunne lese lengre tekster og forstå dem. Mobiler er ikke nok. Ikke lydbøker eller podkaster heller. Og ikke minst: foreldre må selv lese og være gode rollemodeller. Jeg skulle ønske foreldre en gang i uken faktisk kunne si «Hold kjeft! Jeg leser!»
– Vi må samarbeide
Som direktør i Den norske Forleggerforening er hun opptatt av at forlagene må gis mulighet til å utgi en stor bredde av bøker. På den måten kan alle kan finne de bøkene som fenger dem og som får dem til å lese. Det skal være rom for de bøkene som selger godt og de som ikke gjør det.
– Vi som jobber i bokbransjen må alle dra i samme retning, og hovedmålet må være at vi hele tiden og alltid fremmer lesingen. Vi må slutte å se på oss selv som særorganisasjoner som prøver å nedkjempe hverandre. Fienden er ikke i rommet, sier Skei Grande. – Slik det er nå, virker det ikke som alle ser styrken i jobbe sammen for lesingen og leselysten.
Hva er så ønskedrømmen i lesningens tjeneste?
– At vi fjerner tabuet rundt lesevansker og at lesing og leseforståelse blir høyt prioritert på skolene og i samfunnet generelt. Og så vil jeg at norsk litteratur blir en kjempeeksportvare!