Vår ferske samling av tankevekkende sitater om språk og morsomme eksempler på språkbruk – hvorav noen ufrivillig morsomme.
Navn med drag på damene
– Alle norske menn jeg har vært i lag med, har hatt ett fornavn og ett etternavn. Det er stødig, ujålete og tillitvekkende. Ett fornavn og ett etternavn. Da høres du ut som en bauta – og det er en bauta kvinner vil ha.
Sanna Sarromaa i VG
Boklesning gjør jentene smartere
– Når jentene gjør det så mye bedre på skolen enn guttene, skyldes det at de leser bøker og får en helt annen beherskelse av språket, i tillegg til at fantasien får mosjon.
Kjell Arild Pollestad til tidsskriftet St. Olav
En vestlending blir aldri en østlending
Om Einar Førde i Makta: «– Han var jo målmann, så dei burde kunne ha funne ein vestlending, meiner tidlegare ordførar i Høyanger, Kjartan Longva. – Eg trur eg kjente Einar såpass godt at eg kan seie at han ikkje hadde hatt noko imot å bli spelt av ein innvandrar, men at dei har gjort han til austlending hadde han aldri funne seg i.» Firda
Kultureliten omfavner ungdomsslang
«Språket som skiller seg så drastisk fra kritikernes eget, er det som gjør boken ekte for dem,» skriver litteraturkritiker Bernhard Ellefsen i Morgenbladet om Oliver Lovrenskis lovpriste debutroman Da vi var yngre. I lite et spark til kritikerstanden mener Ellefsen at det er «nærliggende å tenke at lengselen etter den store innvandrerromanen samtidig handler om lengselen etter noe som er mer ekte enn det livet kritikerne selv lever – som vel ofte er vanlige norske middelklasseliv, sånn omtrent.
Språk er så mangt
– Det er jo gøy at det samme språket som strøk i norsk, gir nominasjoner til priser nå, sa nitten år gamle Oliver Lovrenski (bildet) til VG om den karakteristiske kebabnorsken i romansuksessen Da vi var yngre.
Like etter fikk han Bokhandlerprisen. Nettopp gjengivelsen av den autentiske slangen hos årets litterære wonderboy er blitt fremhevet av begeistrede anmeldere, som f.eks. Knut Hoem på nrk.no: «Orda er eit kroatisk-somalisk-norsk fyrverkeri. Språket er ein kamparena, der det å fyre av ei god setning er eit statussymbol som trumfar airpodsane og Gucci-beltet. Sjeldan grammatisk korrekt, men likevel rett. Som ein slags speeda Ivar Aasen samlar Oliver Lovrenski, fødd i 2003, opp orda frå gata og stappar dei ned i den litterære skreppa si. Før han drysser dei ut i avsnitt, som er akkurat lange nok til å fange merksemda til TikTok-generasjonen.»
Småprat under press
– Small talk, som det kalles, er hverdagens glidemiddel. Småpraten som kan få en tråkmons til å fremstå sosialt begavet. Men nå er evnen til ledig passiar en ferdighet under press. Nedturen begynte med coronaen. Da folk ble stengt inne i egne hjem og undervisning var ensbetydende med Teams, mistet folk sine faste møteplasser for snikksnakk. Senfølgene er ytterligere forverret av økt skjermbruk. Tale er sølv, men TikTok er gullstandarden. Ungdom som ikke mestrer small talk, risikerer å sakke akterut. Yngve Kvistad i VG
Norsk uttale fysiologisk unaturlig
– Jeg kan skriftlig og muntlig mer enn fem språk og regner norsk som et av de enklere. Men jeg klarer aldri «skikkelig bra» norsk. Det er fysiologisk unaturlig for meg å uttale et ord med r-lyden. Det er komplisert å bevege tungen opp og ned som nordmenn gjør. Et ord som «brød» eller «kjærlighet» klarer jeg dårlig. Også med «ø» og «æ» er det litt munnspill som jeg ikke kan nok. «Snø», «syltetøy», «sprøyte» eller «røntgen» er vanskelig.
Praveen Kumar Jha, lege og kommunestyremedlem (Ap) i Kongsberg, i Laagendalsposten
Dagbladet retter – trodde Ørjan Burøes nye tispe var kjæresten
Overskrift i Journalisten
Språk og integrering
– Språk er nemlig viktig for mer enn bare yrkesdeltakelse på kort sikt. Språket gjør at man forstår hva læreren sier på foreldremøter. Språket gjør at man forstår skrivet fra Nav. Språket gjør at man kan følge med på hva barna snakker om med kompisene sine. Språket gjør at man kan slå av en prat med naboen, selv om man kommer fra helt ulike deler av verden. Slik hebraisklæreren min sa, er det språket som kan binde oss sammen.
Olav Elgvin i Klassekampen
Norm versus mangfold
Korrekturleseres mareritt: Grafiske designere som får overtenning.
– At språket speiler tidsånd og tidsstrømninger med individualisering, må vi langt på vei godta. Det er en form for trass mot konformitet og ensretting. I denne trass-alderen er identitet viktig. Dialekt og sosiolekt spiller en viktig rolle for å gjenspeile mangfoldet i et land som Norge og gjøre minoriteter synlige. Men skal språket bli en plass der vi alle kan møtes i offentligheten, må vi langt på vei følge en norm og legge vekk trassen.
Kjell Kvamme, konst. kulturredaktør i Vårt Land
Stilistisk glideflukt
– Intensiteten og nærværet skyldes ikke minst at selve språket er forandret fra de foregående bøkene, fra et relativt konservativt bokmål, til en mer radikal skrift, nær en 16-årings talemål, flust med a-endelser og diftonger. Også dette kommenterer romanen direkte: «Hvorfor skriver jeg venta? For jeg nærmer meg henne jeg var.»
Tom Egil Hverven i Klassekampen om Vigdis Hjorths roman «Gjentakelsen»
Prisvinnersitatet
Radioteatret – et språkmuseum: Helene Uri har oppdaget de mange gamle hørespillene i Radioteatret (1926–2021) som ligger tilgjengelig på nrk.no. I sin språkspalte i Aftenposten skriver Uri begeistret om hvordan Radioteatret speiler norsk språkutvikling. Hør bare:
«I innspillingene fra 1950- og 1960-årene snakker fremdeles skuespillerne et umiskjennelig teaterspråk, med usedvanlig tydelig diksjon. Det er ingen som sier «årgenisesjon» eller «resisjør». De sier til og med standpunkt med en tydelig u, og konvolutt som «kånvolutt», ikke «konfelutt», som mange av oss sier på en vanlig tirsdag.
Kvinner snakker stort sett forførende og kvitrende. Og østkantdialekten er så tjukk at den kan skjæres i. For øvrig er det påfallende mange som snakker et gammeldags riksmål med østlandsk talemelodi og i tillegg skarrer. Det bugner av bløte konsonanter: «grubearbeidere» og «sygdom». I krimhørespillene opptrer det «forbrydere» og «vidner», som kan være i «besiddelse» av «våben»; man har ingen «tillid» og «røber» intet.
Helene Uri fikk Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris i 2019 for ungdomsromanen «Stillheten etterpå».
FOTO: Silje Rindal (Sarromaa), Motlys/Novemberfilm/NRK («Makta»), Jarli Jordan (Lovrenski), Sara Angelica Spilling (Hjorth), Kagge forlag (Uri).