– Det har skjedd store endringer på de 12 årene som er gått siden Riksmålsforbundet sist reviderte sitt program. Nå har landsmøtet vedtatt et oppdatert program tilpasset den språkvirkelighet vi i dag lever i, sa Trond Vernegg, på bildet med Helene Uri.
Vernegg ble i helgen gjenvalgt som Riksmålsforbundets formann av organisasjonens 60. årsmøte. Endringene i programteksten tydeliggjør blant annet Riksmålsforbundets mål om å styrke norsk språk mot presset fra engelsk og å sikre god norskopplæring for personer med annet morsmål enn norsk. Disse språklige utfordringene er blitt mye større de siste årene, og Vernegg tok til orde for en nasjonal dugnad for vårt eget språk.
Språk og integrering på programmet
– Av en eller annen grunn er språk blitt gjort til kultursak og det alene. Selv er jeg egentlig mer opptatt av at legen forstår skriften i Felleskatalogen enn det mer åndelige på teater og i skjønnlitteratur. Og jeg håper at han som sveiset sammen bygningen jeg sitter i, forstod manualens anvisninger og loddet riktig. Slik at bygningen ikke raser, sa Vernegg. Han påpekte at det norske samfunnet i dag er helt annerledes sammensatt enn det var for bare for noen få år siden, og det gir nye, store språklige utfordringer. – Norskkunnskaper er en forutsetning for å integreres i samfunnet, men undervisningstilbudet er ikke godt nok, sa Vernegg.
Bedre norskopplæring for innvandrere er nå spesifisert som arbeidsoppgave i Riksmålsforbundets reviderte program. Det maner også til å slå ring om vårt eget språk mot presset fra engelsk: «Riksmålsforbundet vil bekjempe ukritisk bruk av importord og arbeide for at språkbrukerne heller benytter likeverdige norske ord» og «vil kjempe mot at norsk fortrenges av fremmedspråk som skriftlig eller muntlig kommunikasjonsmiddel innenfor visse samfunnsområder,» står det blant annet.
I tråd med tiden kom det også inn et punkt om språkteknologi: «Riksmålsforbundet vil støtte utvikling av språkteknologi på norsk. Riksmålsforbundet vil arbeide for nettbaserte tilbud på norsk rettet mot barn, som ellers er henvist til engelskspråklige nettsteder.»
Landsmøtet ga det nye styret fullmakt til å finpusse noen formuleringer i det reviderte programmet, og det vil bli offentliggjort i sin helhet så snart dette er gjort.
I oppsummeringen av de to årene siden forrige landsmøte sa Vernegg at Riksmålsforbundet kan glede seg over god fremgang: større gjennomslagskraft, synlighet i mediebildet og økende antall medlemmer.
En spennende nyhet ble presentert av en av landsmøtedeltagerne, Peter N. Myhre. Han er representant for Fremskrittspartiet i Oslo bystyre og har nettopp fremmet et privat forslag der om å gjøre skriftlig sidemål valgfritt for alle i osloskolene. – Vi har forsøkt å få til dette i årevis, uten å komme noen vei. Det som gjør saken annerledes nå, er at fire av ti elever i Oslo kan få fritak fra sidemål fordi de har et annet morsmål enn norsk. Det er et spørsmål om rettigheter, og når så mange får slippe, mener vi at alle bør få slippe, sa Myhre.
Språkets iboende diskriminering
Språkviter og forfatter Helene Uri utfordret landsmøtets vel 50 deltagere med et kåseri om kjønnsdiskriminerende språk, som er temaet i hennes nye bestselger «Hvem sa hva?».
– Et av medlemmene i Det Norske Akademi sa til meg: ‘Du har skikkelig baller, Helene’. Og jeg svarte; ‘Nei, det har jeg ikke!’ fortalte Uri. For som hun sa: Hvorfor skal mot fremstilles som en mannlig egenskap? Ordbruken gjenspeiler foreldede holdninger, og språket er fullt av dem. Som for eksempel «Å ha hår på brøstet», «å manne seg opp» og «å kjøre bil som ei kjerring».
– Det er sammenheng mellom holdninger og språk. Holdningene former språket, og språket former holdningene, sa Uri og tydeliggjorde poenget med et konkret eksempel. – Hvis man presenterer politiyrket for en skoleklasse og bare bruker ordet «politimann» og ikke «politikvinne», så tenker barna at yrket passer best for menn og at det ikke angår jentene like mye.
Les mer om Helene Uris bok i vår artikkel Likestilling: Verden går fremover, men språket henger etter.
Åsil Øverland ble på landsmøte hedret med Forbundets gullnål. Hun vokste bokstavelig talt opp i riksmålsbevegelsen. Hennes far, dikteren Arnulf Øverland, var mangeårig formann i Riksmålsforbundet og hennes mor, Margrete Aamot Øverland, var sammen med Sofie Helene Wigert redaktør i Foreldreaksjonens avis, Frisprog. Åsil Øverland, som er billedkunstner, har i en årrekke
vært aktiv i riksmålsbevegelsen, først i Oslo riksmålsforening og senere i Riksmålsforbundet, der hun har vært medlem av sentralstyret. Hun har også vært en drivende kraft for Riksmålsforbundets
barne- og ungdomsbokpris, der hun har vært juryleder.
Her er Riksmålsforbundets nye sentralstyre:
Trond Vernegg (formann), Marit Strand (1. viseformann), Einar Tønnessen (2. viseformann), Bjørgulv Vinje Borgundvaag, Pål Veiden, Trond Vegard Sagen Eriksen, Trond Schøning, Cathrine Rysst, Hege Boman Grundekjøn, Petter Chr. Sogn og Fredrik Skribeland. Varamedlemmer: Erik Hillestad (1. varamedlem), Liv Berit Tessem (2. varamedlem) og Siv-Iren Velmar (3. varamedlem)
Riksmålsforbundets råd: