Forvirrende: Ifølge ordbøkene dør man hvis man drukner, men Verdens helseorganisasjon har bestemt en bredere definisjon. (Foto: Redningsselskapet)
Spørsmål: Kan man bruke ordet drukningsulykke selv om ingen dør, som for eksempel i avisoverskriften «Alvorlig skadd i drukningsulykke»?
Svar: Takk for interessant spørsmål. Ordbøkene gjenspeiler betydningen av drukne/drukning i allmennspråket. Som for eksempel Det Norske Akademis ordbok (naob.no):
omkomme, dø ved kvelning i vann (eller annen væske)
Bokmålsordboka har en lignende formulering. Da er vel saken grei, kunne man tro, men så viser det seg at den medisinske definisjonen av «drukning» er bredere. Når for eksempel nødetater og nyhetsmedier melder om en drukningsulykke, trenger det ikke nødvendigvis innebære at noen har mistet livet.
Store medisinske leksikon forklarer det slik: «Drukning, respirasjonssvikt som følge av at munn og nese kommer under vann eller annen væske. Drukning har tre mulige utfall: døden, sykelighet eller ingen konsekvens. (…) Tidligere er betegnelsene «nærdrukning» og «nestendrukning» blitt brukt om drukning med ikke-dødelige utfall. For å hindre begrepsforvirring og for å kunne føre en oversiktlig statistikk over drukningstilfeller, har Verdens helseorganisasjon laget en definisjon hvor både dødelige og ikke-dødelige utfall omtales som drukning.»
Norsk helseinformatikk skriver likeledes dette: «Drukning defineres som pustebesvær etter opphold under vann eller annen væske. Utfallet kan være død, overlevelse med skade, eller overlevelse uten skade. Drukning brukes med andre ord både om de som dør og de som overlever.»
Ja takk, begge deler
Ut fra disse medisinske definisjonene kan man altså si «alvorlig skadet i drukningsulykke». Redningsselskapet anvender forøvrig begge definisjoner. Organisasjonens drukningsstatistikk omfatter kun drukningsulykker med omkomne, men de har en sidestatistikk for drukningsulykker med overlevende. Det skaper naturligvis forvirring at vanlige ordbøker ikke gjenspeiler betydningsforskjellene, skjønt andre synes det saktens er diskutabelt at fagfolk begynner å tukle med betydningen av et så innarbeidet begrep i det sentrale ordforrådet som drukning. Så vi tok opp saken med redaksjonen i Det Norske Akademis ordbok, og redaktørene sier de vil vurdere å innlemme den vide bruksmåten med fagmarkøren «medisin».
Er man død når man er skutt? Alderen avgjør
En lignende begrepsforvirring har vi forresten i overskrifter som «skutt og drept». Eldre språkbrukere oppfatter gjerne «skutt» som ensbetydende med å bli drept av skytevåpen, mens for yngre språkbrukere innebærer det ikke nødvendigvis døden. Men under okkupasjonstiden var det ingen tvil om utfallet hvis det ble meldt at noen var skutt, for ikke å si hva de tyske okkupantene mente med oppropet «Skutt blir den som …» Så for krigsgenerasjonen er ordet entydig.
Slik forskyvning i mening tar gjerne lang tid å feste seg i språket, så det tar nok tid med «drukning» også. Man snakker ikke alltid helt samme språk over generasjonskløften.
Stig Michaelsen
ARKIVERT UNDER: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi