• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / Bank det inn med teskje

Bank det inn med teskje

17/07/2018 AV Karin Gundersen

Mange av eksemplene på forvrengte uttrykk i Georg Kjølls nye bok «Alle nonner drar» er festlige. Men det kan være vanskelig å skille mellom oppriktig tull og intendert vittighet. Har noen virkelig sagt «hoppe i det sure eplet» eller er det konstruert?

Det kan bli mye humor av språkfeil – i dette tilfellet en hel bok.

Hvordan kan noen finne på å si «alle nonner drar» hvis de mener at alle monner drar? Det er vanskelig å se hvilken tanke som ligger bak. Enten har man skiftet ut et ubegripelig ord med et ord man kjenner og som rimer, eller tenke-evnen har simpelthen vært frakoblet.

Georg Kjøll er velvilligere og ofte surrealistisk kreativ når det gjelder å finne mening i pussige forvrengninger av idiomatiske uttrykk, talemåter, ordtak og sitater. For det er slike språklige feil eller ubehjelpeligheter denne boken handler om, og i så måte kan den leses som en pekoraliesamling, der vi på norsk allerede har for eksempel Karl Halvor Teigens Vårt sjelsliv er som perpetums krukke (1981), som gir til beste hva studenter kan finne på å skrive i eksamensbesvarelser.

Når tanken svikter eller forsvinner, legger språket i vei på egen hånd, og da kan det fort gå over stokk og stein, slik det gjenspeiles i undertittelen på Kjølls bok: Språk på ville veier. Mange av eksemplene på hva som kan skje når språket slippes løs, er festlige. Min favoritt er «få noe banket inn med teskje» (s. 180), som er en skjøting av to faste uttrykk: få noe inn med teskje og få noe banket inn.

Et kuriøst eksempel, som dessuten er blitt pinlig aktuelt (boken kom ut før metoo-bølgen rammet fedrelandet), er «holde tunga i rett munn» (s. 122), som stokker om på ordene i idiomet «holde tunga rett i munnen». Aldeles utilsiktet har det vist seg å være en god leveregel.

For dumt til å være sant?

Det mest interessante ved Georg Kjølls bok, i hvert fall for denne leser, er innslagene av hva jeg vil kalle idiomenes kulturhistorie, skriver Karin Gundersen.

Vi kan le av dem som bretter opp armene, vrir kniven rundt i saltet, legger hodet i bløt på blokka og dessuten kan høre at det ringer en rød varsellampe. Men når Kjøll siterer misfosteret «stikke kjepper i det femte hjulet på vogna» (s. 179), blir leseren mistenksom: Det må da være konstruert? I forordet gjør han oppmerksom på at han ikke oppgir hvor han har eksemplene fra, da han mener at det ikke har noen interesse. Vi er altså prisgitt forfatteren: «Stol på meg, jeg er lingvist!» sier han, ikke uten selvironi, antar jeg, ettersom det ikke er noen grunn til å fremheve lingvisters etterrettelighet fremfor andre fagmenneskers.

Uansett kan min skepsis til flere av misfostrene være et uttrykk for at jeg tross alt tillegger språkbrukere et minimum av tenkeevne. Et selvopplevd eksempel rinner meg i hu: En mann jeg kjente siterte gjerne, som eksempel på komisk kunnskapsløshet, den snobbete naboen som skulle få laget en smijernsport «med meg og min kones innsvungne genitalier». For naboen ble initialer med andre ord for vanskelig. Men var sitatet autentisk?

Det kan være vanskelig å skille mellom oppriktig tull og intendert vittighet. Visstnok er hybriden «å mele sin syke mor» konstruert, den nevnes da heller ikke av Kjøll. Men det samme kan gjelde «krype til det sure eplet» (s. 13), for ikke å snakke om det ustyrtelig komiske «hoppe i det sure eplet» (ikke sitert). Jeg savner en diskusjon av dette problemet; de tilsiktede morsomheters område avlegges kun en kort visitt (s. 8), og da som en undergruppe med få tilfeller.

Med viten(de) og vilje?

Man må anta at det er tilsiktet når Kjøll, i likhet med svært mange, i fullt alvor bruker uttrykket med viten og vilje (s. 191). Og jeg tenker at når også lingvister har begynt å gi avkall på det opprinnelige med vitende og vilje, er det like før det blir leksikalisert. Det vites ikke om det var NOU 1988:28, Med viten og vilje, som var først ute på den galei; det som er klart, er imidlertid at det den gang ble opplevd som en kreativ vri på idiomet. Utredningen ble levert av Universitets- og høyskoleutvalget der Gudmund Hernes var leder, en språkbevisst mann som utvilsomt visste hva han gjorde. Det var jo viten (kunnskap) utredningen handlet om, og hva man måtte ville for å oppnå resultater.

I dag, tredve år senere, ser man med viten og vilje overalt, og oftest i betydningen med vitende og vilje, altså «med overlegg». Og dessverre, også det komplementære idiomet mot bedre vitende, som betyr «motsatt det man vet er riktig», opptrer nå rett som det er i formen mot bedre viten.

Språkets kulturhistoriske minnesmerker

Det mest interessante ved Kjølls bok, i hvert fall for denne leser, er innslagene av hva jeg vil kalle idiomenes kulturhistorie. Mange av dem har sin opprinnelse i kulturer som de fleste av oss er blitt fremmede for. Det gjelder sjøfart, landbruk og religion. Ikke alle kan sin bibelhistorie lenger, men uttrykkene vi har derfra består. Ord og vendinger fra sjøfarende, båtkyndige, bønder og andre jordnære fagfolk, ligger innvirket i idiomene, mens forståelsen av dem har forvitret.

Hvem kan på sparket gjøre rede for «Min munn er lukket med syv segl»? Eller «drite på draget» og «splitte mine bramseil»? Hvis vi ikke tar vare på idiomene og holder oss med eksperter som er i stand til å etterspore deres historie, utvisker vi minnesmerkene i språket og blir henvist til stumme ruiner.

Karin Gundersen er professor i fransk litteratur og medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © 2025 Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende f...
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]