Skal vi la kj-lyden dø i fred? Noen forskere sier at det er helt naturlig at den forsvinner, for vanskelige lyder taper lettest. Men kj-lyden er ikke vanskelig å lære, mener Torgrim Rolfsen.
Via bikkje og ikkje kom ich som en selvfølge, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Fotolia.com)
Nina Kristiansen, redaktør i Forskning.no, ypper til språkstrid i Uvitenspalten i Aftenposten 15. mai 2018. ‘’La kj-lyden dø i fred!’’, skriver hun. Hennes ‘’forskning’’ har påvist at ‘’det er noen sure gamlinger, fra 30 år og oppover, som klager på endringer i språket.’’
Det stemmer nok. Men selv en som nærmer seg 80 år, som ennå ikke er blitt sur og gammel, ønsker å ta til motmæle mot en Uviten-forsker.
Hadde Nina Kristiansen sittet i tysktimen til lektor Arne Kjelsrud på Ris skole, så hadde hun trukket inn årene med sitt dødsbudskap. Kjelsrud klarte med den norske kj-lyden å få sistemann i klassen til å si ich på tysk, etter at isch/isj ble uttalen ved de første forsøkene. Via bikkje og ikkje kom ich som en selvfølge. Resultatet av Nina Kristiansens innlegg blir som i overskriften: Skjemp for alt hva du har skjært.