Mal for høring om endring i timetall i norsk og engelsk i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og Vg3 påbygging / studieforbedende Vg3
Vi viser til høringsbrevet med redegjørelse for bakgrunn og intensjonene med endringen,
presentasjonene av to alternative forslag til fordeling av timetall på Vg1 og Vg2 i engelsk og
norsk og redegjørelse for innføringstakten av endringen.
Navn på høringsinstans: RIKSMÅLSFORBUNDET
Støtter høringsinstansen endringen i samlet timetall i norsk og engelsk på Vg1 og Vg2 i de
yrkesfaglige utdanningsprogrammene?
X JA
NEI
Begrunnelse/kommentar:
Økningen i timetallet vil styrke de norskfaglige ferdigheter hos de yrkesfaglige elevene og
sette dem bedre i stand til å kommunisere skriftlig og muntlig. Økningen innebærer en
generell styrking av norsk språk i befolkningen som helhet. Med dette vil alle som
gjennomfører videregående opplæring, få økt sin norskkompetanse.
2. Hvilket alternativ til fordeling av timer mellom Vg1 og Vg2 anser høringsinstansen totalt
sett er den beste?
Alternativ 1
X Alternativ 2
Eventuell begrunnelse /kommentar:
Alternativ 2 anser Riksmålsforbundet som det beste, siden det medfører minst mulig
omlegging i forhold til gjeldende fag- og timefordeling. Fordelingen av timetallet i språkfag
(norsk og engelsk) mellom Vg1 og Vg2 får samme balanse som i dag. Elevene vil med dette
alternativet få en god progresjon i faget, og det vil forberede de som ønsker allmennfaglig
påbygging, bedre til VG3.
3. Eventuell kommentar til innføringstakten
Ingen kommentar
4. Vurdering av timetallsøkning i norsk på 56 timer i Vg1 og Vg2 for elever som har samisk
fag- og timefordeling (inkludert finsk som andrespråk) og elever med fag- og timefordeling
for døve og sterkt tunghørte.
Riksmålsforbundet støtter forslaget om at det økte timetallet på 56 timer på Vg1 og Vg2 i
norskfaget blir lagt til den varianten disse gruppene har av norskfaget.
5. Eventuelt andre forhold ved endringen som høringsinstansen vil påpeke/kommentere.
X JA
NEI
Riksmålsforbundet ønsker primært lik timefordeling i norskfaget i alle
utdanningsprogrammer. For at elevene skal kunne utvikle sikker språkbruk, som tjener deres
kommunikative behov, vil en lik timefordeling gi best utbytte. Det vil gi en jevnere faglig
utvikling enn begge de foreslåtte alternativene legger opp til.
Kravene til skriftlig og muntlig uttrykksevne øker stadig. I morgendagens samfunn vil god og
sikker språkbruk bli viktigere og viktigere, og kommunikasjonen mellom enkeltindivider og
grupper skjer i større grad enn før skriftlig. Aldri har så mange skrevet så mye som nå, og det
er en positiv utvikling. Men det hadde vært enda bedre om de også skrev et korrekt norsk.
Dessverre ser man litt for ofte usikkerhet hos mange språkbrukere. Grunnlaget for all læring
er gode lese- og skriveferdigheter, og i et samfunn som er avhengig av et høyt
utdannelsesnivå hos befolkningen, er det derfor nødvendig at disse ferdighetene innarbeides
fra første stund i opplæringen og utvikles videre gjennom hele utdannelsesløpet.
Riksmålsforbundet ser likevel at andre hensyn kan være så tungtveiende at lik timefordeling
vanskelig kan la seg gjennomføre. Hovedsaken er at den skriftlige og muntlige kompetansen i
norsk styrkes hos alle elevgrupper.