Hva betyr «å kjenne en» i eldre bibelspråk? Den erotikken eldre bibler her henviser til, har vært en utfordring for bibeloversettere gjennom tidene. Hovedredaktør Tor Guttu i Det Norske Akademis ordbok – NAOB ser i denne artikkelen nærmere på seksuallivets frodige vokabular før og nå.
«Og Adam kjendte sin Hustru Eva, og hun blev frugtsommelig og fødte Kain,» står det i eldre bibler. I senere bibler er det oversatt på andre måter – mer eller mindre pyntelig. (Maleri av Byam Shaw, 1911)
Vi er blitt spurt om hvorvidt #metoo og alt det der har tilført det norske språk nye ord. Vi kan trygt svare at nei, alt er kjent – og alt står i NAOB, kan vi tilføye. Ja, for der står alt man trenger. Og det var tekstreklamen i denne omgang, men den er bare nesten sann, for når offentligheten skakes som i dette tilfellet og politiske partier holder på å gå opp i limingen, kan gamle ord – om ikke nettopp få nye betydninger – så iallfall få en og annen nyanse, et nytt hovedbruksområde. Det er grunn til å ta for seg aktuelle #metoo-ord i NAOB og justere og supplere, men vi ser det litt an, til bølgene har lagt seg.
Foreløpig registrerer vi bare at former av det før så litterære ord trakassere har gjort et språkstatistisk byks og neppe lenger kan gå for å være et de facto fremmedord. I norske aviser ble trakassering brukt 7 783 ganger i 2016, og i 2017 steg det til det dobbelte: 15 597. Inntil 25. april i år er ordet brukt hele 11 800 ganger, og det altså bare i ubestemt form entall. Fortsetter det som nå, kan vi komme til å ende på over 20 000 før året nedrødmer.
Når det gjelder betegnelsen for personen som trakasserer, er det teoretisk tre muligheter: en trakasserer, en trakassator og en trakassør. Bare det siste har vært brukt, men det er ikke noe vanlig ord, og det er først påtruffet i 2001. Trakassere har derimot eksistert i norsk fra midt på 1800-tallet.
Noe helt annet – kanskje
Under Riksmålsforbundets quizer i Litteraturhusets kjelleretasje går naturligvis alt ærbart for seg. Muligheten til å ruse seg i øl og/eller vin er der, som ellers i huset, men alt samkvem mann og kvinne imellom skjer verbalt og på god avstand fra det lavprosaiske. Det nærmeste vi hittil er kommet det erotiske felt, er et spørsmål på quizen 17. april, og da dreiet det seg om en handling og et tilfelle hvor det erotiske nok er et element, men til syvende og sist ingen hovedsak.
Ad fontes
Som det sømmer seg en organisasjon med sans for tradisjon, gikk vi så langt tilbake i menneskenes historie som det er mulig å komme, nemlig til 1. Mosebok, og spørsmålet lød: «Hva betyr å kjenne en i eldre bibelspråk?» – Når objektet for verbalhandlingen anonymiseres slik, er det ikke noe lett spørsmål å besvare for nåtidsmennesker; bibelleserne er ikke mange, og de som leser, velger vel en nyere utgave. På den annen side: Eldre bibler er noe som familiene gjerne tar vare på, og skulle man finne en og begynne forfra, så skal man ikke ha lest langt i første Mosebok før man kommer til fjerde kapittel – altså til «1 Mos 4,1», som det heter på fagspråket.
Der står det i «eldre bibelspråk»: Og Adam kjendte sin Hustru Eva, og hun blev frugtsommelig og fødte Kain. – Det skjønner vi nok etter å ha stusset et øyeblikk. Selv helt unge mennesker forstår hva fruktsommelig er for noe, i det minste når det sies at det blir nedkomst av det. Men hvor langt tilbake må vi så for å finne dette i en norsk bibel? Jo, til tiden før 1930. Svenske bibler beholdt uttrykksmåten helt til 2000: Och mannen kände sin hustru Eva, och hon blev havande och födde Kain.
Denne betydningen av kjenne (ha kjønnslig omgang med) vil man vel som sagt stusse ved, men den er lettere å forstå hvis man går ut fra setninger som han har ikke kjent kvinner og hun har aldri kjent mannfolk. Den store nynorskordboken (Norsk Ordbok 2014) er så vidt innom denne bruken i et sitat fra Nissedal i Telemark. Skulle det være gammel, ubrutt tradisjon? Iallfall kunne kenna brukes slik i norrønt (= eiga, jf. eldre uttrykksmåter som han hadde aldri eiet noen kvinne). I norrønt er det vesentlig bibelsk når kenna brukes slik, bl.a. i beretningen om Sodoma og Gomorra (1 Mos 19,5 og 19,8) i den norrøne bibeloversettelsen Stjórn fra omkring 1300. Da er det det latinske verbet cognoscere som ligger til grunn.
Bruken av ordet i dansk på 1800-tallet (også utenom bibelspråk) skriver seg rimeligvis fra tysk, fra Luther-bibelen: Und Adam erkannte sein weib Heva und sie ward schwanger und gebahr den Cain (Luthers originale rettskrivning). Den engelske bibelen (St. James) har tilsvarende: And Adam knew Eve, his wife, and she conceived and bare Cain.
Vår eldste kilde i NAOB når det gjelder kjønnslivet, er vanligvis Conrad Nicolai Schwach (1793-1860). I sine erindringer forteller han dette om seg selv og en ung, tiltrekkende tjenestepike der han losjerer (hun kommer inn på rommet hans for å børste støvlene): Jeg trak hende ned paa sengen til mig, stjal et par kysse og gjorde nogle andre avancer. Derunder vaagnede sandseligheden hos os begge, og inden hun forlod værelset havde jeg i bibelsk terminologie kjendt hende.
Schwach leverer eksempelmateriale på alle stilplan – også på det hytteturtrønderske – men uttrykker seg oftere i høy stil: tilstede en sin Gunst i kjødelig Forstand, røre en paa Elskermaneer, nyde Ægtesengens Glæder, benytte sig af, nyde Ens Yndigheder, blive indviet i Cytheres Mysterier. Og som nevnt: gjøre Avancer (dvs. fremstøt) – i dagens språk: trakassere seksuelt, hvis altså piken hadde følt seg forulempet. Men så var ikke tilfellet.
Det er det derimot i vertshusscenen i Asbjørnsens Plankekjørerne, hvor en full kjører «under nærgaaende forlibte Fagter snøvlende og med skingrende Stemme» avsynger et friervers til piken som står ved skjenken. Tross tilsnakkelse gir han seg ikke, og han «fortsatte paa en saadan Maade sin Hyldning, at den Feirede gjentagende, skjønt forgjæves, maatte frabede sig samme». – Her er det ekte trakassering. Verbal.
1930-2011
Tilbake til Bibelen. Som nevnt ble teksten i 1 Mos 4,1 endret i den norske oversettelsen av 1930: Og Adam holdt sig til sin hustru Eva, og hun blev fruktsommelig og fødte Kain. – Det er jo en pyntelig uttrykksmåte – ja så forsiktig at man ville ha stusset like mye ved den som ved kjente, om ikke ordet fruktsommelig straks hadde dukket opp.
Fornøyd med sitt oversetterverk ble Bibelselskapet ikke, og i 1978-bibelen heter det: Adam levde sammen med sin hustru Eva. Hun ble med barn og fødte Kain. Tørrere kan knapt en unnfangelse skildres; det er som grepet ut av Ragnvald Iversens «Rett, greitt, norsk». I uttrykket leve sammen med vil vel de færreste legge noe kjønnslig, snarere ta det som en understrekning av det som tidligere er sagt (kap. 2,24) at mannen skal bli hos sin hustru.
Norsk Bibel (Gilbrant, Berg og Wisløff 1988) som er en mer forsiktig revisjon enn Bibelselskapets fra 1978, forandrer ikke 1930-teksten på dette stedet: Adam holdt seg til . . .; og oversetterne regner med at vi forstår ordet fruktsommelig.
Bibelselskapets 2011-oversettelse har ørlite grann mere flukt over seg enn 1978: Mannen var sammen med sin kvinne Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Her er det i det minste syndetisk setningsforbindelse (konjunksjon mellom setningene), og kvinne er nok mer dekkende enn hustru, slik situasjonen var.
I andre land
Den danske oversettelsen av 1992 går riktignok rett på sak, men når ordet gravid innføres, blir det lett mødrehygiene og helsevesen av det: Adam lå med sin kone Eva, og hun blev gravid og fødte Kain.
I den svenske bibelen (2000) og i Folkbibeln (2015) heter det likeledes at Mannen låg med sin hustru Eva, men den avstår fra sakprosaens gravid og fortsetter som før: och hon blev havande . . . – et ord som Svenska Akademien karakteriserer som «något högtidligt» i sin tobindsordbok 2009. Slik bør det være mangesteds i Bibelen – «något högtidligt». I Norge vil det si: noe mindre tørt og dagligdags enn i 1978-oversettelsen. I så måte betyr 2011 her og der et fremskritt.
Den engelske (New International Version) bruker ordene som vi kjenner fra bl.a. tusener av poptekster – make love: Adam made love to his wife Eve, men fortsetter i mer litterær(?) stil: and she became pregnant and gave birth to Cain.
Den tyske bibelen holder fast på Luthers tekst og har bare forandret rettskrivningen: Und Adam erkannte sein Weib Eva, und sie ward schwanger und gebar den Kain. – 500 år gammel tradisjon. Det betyr en del for stilfølelsen.
Støtt Riksmålsforbundets arbeid for språket. Bli medlem!