Chelsea Dill fra USA har bare fjerne norske aner, men falt likevel pladask for norsk språk og kultur. Hun har lært seg flytende norsk på tre år, blitt entusiastisk medlem av Riksmålsforbundet, bruker lusekofte og finpusser sågar en krimroman med handlingen lagt til Norge.
Hvordan blir en ung amerikaner på kort tid norgesvenn på sin hals? Chelsea Dill (33) kommer ikke engang fra noe norsk-amerikansk miljø, slik som i Midtvesten og nordvest i USA, men fra Massachusetts på nordøstkysten. Hun har tatt en DNA-test som viser skandinaviske gener, men det lengste hun kommer på slektstreet er en oldemor fra Isle of Man som antagelig kunne spore sitt opphav tilbake til norske vikinger.
Lærte norsk uttale av Jon Almaas
Med universitetsutdannelse og yrkesbakgrunn innen kommunikasjon og kreativ skrivning er Chelsea spesielt opptatt av språk. Hun er ansatt som akademisk veileder ved Fitchburg State University og er bosatt nær Boston.
– Kan du fortelle hvordan dette kjærlighetsforholdet til Norge oppstod?
– Det var en tilfeldighet som fikk snøballen til å rulle. I 2018 var jeg på reise i Skandinavia. Før jeg dro, ville jeg lære litt skandinavisk på egenhånd fordi jeg simpelthen var interessert. Samtidig hadde jeg vært gjennom en operasjon for nervesmerter og tenkte at jeg kunne bruke rekonvalesensen til å lære meg mer, som å lese en meny, bestille taxi o.l. Jeg brukte bøker fra biblioteket og nettressurser som språkvideoer på YouTube og selvfølgelig Riksmålsforbundets ordliste og «Norsk grammatikk». Jeg sendte inn språkspørsmål til Riksmålsforbundet og fikk svar og tips om ordboken naob.no fra Tor Guttu. Han er vidunderlig!
Dessuten lyttet jeg hele tiden til «Praktisk info med Jon Almaas» for å lære meg uttale. Han snakker pent og tydelig, og programmet var både morsomt og lærerikt. Også podkasten «Fy Fabian» med Fabian Stang har vært nyttig å lytte til i det siste. I en artikkel stod det at hvis man lærer seg norsk, så kan man snakke med alle i Skandinavia. Men jeg erfarte at det ikke alltid stemmer, forteller Chelsea og ler.
– Svenskene og danskene sa at de kan forstå mye norsk, men seg imellom foretrekker de engelsk. Uansett ble jeg møtt med veldig positive reaksjoner, for de fleste skandinaver venter ikke at amerikanere snakker noe annet enn engelsk. En danske i en krydderbutikk i København ble helt forvirret da han til slutt skjønte at jeg var amerikaner, etter at jeg snakket norsk til ham.
Norsk lettere enn fransk
Etter Skandinavia-reisen i 2018 kom Chelsea tilfeldigvis over et norskkurs utenfor Boston, i regi av Sons of Norway. – Selv om jeg egentlig ikke hadde planer om å gå på norskkurs, tenkte jeg straks at jeg måtte bli med på det. Det var forvirrende i begynnelsen, for læreren hadde slekt fra Romsdal og snakket dialekt. Og alle deltagerne var på forskjellig nivå, så vi kunne ikke føre noen ordentlig samtale. Men jeg lærte forskjellen på dialekter og på standard Oslo-talemål, som jeg er blitt vant til å bruke. Og kurset var svært inspirerende. Læreren fortalte mange artige historier fra da hun bodde i Norge.
– Du har lært deg imponerende fort å snakke norsk flytende. Har du en forklaring på det?
– Jeg er selv overrasket over at jeg har lært norsk så fort. På videregående lærte jeg fransk, men strevde alltid mye med det. Norsk, derimot, har falt veldig lett for meg. Jeg tror forklaringen simpelthen er at jeg er så glad i det. Jo mer norsk jeg lærte, desto mer nysgjerrig ble jeg. Ved å finne så stor glede i norskopplæringen, ble jeg selvmotivert. Man trenger motivasjon og disiplin når man vil nå et mål, også språkmål.
– Så glad i det at du til og med ble medlem i Riksmålsforbundet. Hvordan skjedde det?
– Jeg begynte jo å lære meg norsk på egenhånd. Da jeg googlet kom jeg til nettversjonen av «Norsk grammatikk» på Riksmålsforbundets hjemmeside. Så begynte jeg å se nærmere på hjemmesiden og fikk vite mer om hva Riksmålsforbundet står for. Med min utdannelse og med skrivning som yrke er jeg opptatt av klar og tydelig kommunikasjon. Riksmålet setter standarden for dette og tar samtidig vare på norsk språktradisjon og dermed også norsk kultur. Jeg vil gjerne støtte det, sier Chelsea, som også er opptatt av at man verner om de mindre språkene.
– Da Trond Vernegg i Riksmålsforbundet skrev om all engelsken i norske butikker, tenkte jeg på det som har skjedd med språket på Isle of Man. Hvis man ikke bruker og pleier sitt eget språk, kan det komme i fare. Mansk er et truet språk, men det er heldigvis i fremgang igjen.
Nyhet fra Norge ga idé til krimfortelling
– Under et besøk på Mystic Seaport Museum i Connecticut så jeg vikingskipet «Draken Harald Hårfagre» som jeg pussig nok hadde sett også på Isle of Man. Like etter snakket jeg med en bergenser som sa at jeg snakket veldig pent og at det hørtes ut som jeg kom fra Oslo vest. Da tenkte jeg at jeg bare måtte fortsette med norsk. Tre dager senere fikk jeg en idé til en kriminalroman med handlingen lagt til Norge og spesielt Oslo. Ideen slo bare ned som lyn fra klar himmel. En nyhetssak i Norge om en knivstikking utløste det hele. Jeg har alltid ønsket å bli forfatter, men hadde egentlig slått det fra meg. Men så fikk jeg denne ideen, sier Chelsea.
Egentlig skulle hun ha besøkt Norge i 2020, men pandemien stanset henne. Til gjengjeld ble hun desto mer norsk-inspirert hjemme i USA og fortsatte å skrive boken til tross for reiseforbud.
Romanen er riktignok på engelsk, men med enkelte norske ord gjennom teksten. Chelsea håper naturligvis å få den utgitt også på norsk. Handlingen er lagt hovedsakelig til Oslo, hvor en drapsetterforsker og en journalist samarbeider om å avsløre en seriemorder. Forfatterens interesse for norsk kultur og språk har i stor grad påvirket handlingen. Nå gleder Chelsea seg til å besøke alle de stedene i Oslo hun kjenner så godt fra all researchen til boken. Gjennom Riksmålsforbundet har hun også fått en kontakt i politiet som hjelper henne med den norske terminologien innen etaten. – Han er vidunderlig han også!
– De fleste lesere i USA opplever vel Norge som et nokså fremmedartet sted?
– Ja, for eksempel vet vennene mine lite om Skandinavia. Da jeg fortalte en venninne at jeg snakker norsk, spurte hun: «Is Norwegian a language?» Hun ble også forvirret da jeg sa at Norge ikke er i Sverige, men et eget land! På norskkurset forbløffet jeg både læreren og medelevene da jeg kunne fortelle dem historien om riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og Grunnloven.
Mange jern i ilden
– Så du er like opptatt av norsk kultur og historie som norsk språk?
– Å ja, det henger jo sammen. Når man lærer et språk, lærer man også om kulturen. Språket gjenspeiler kulturell egenart; hvordan skal man for eksempel oversette til engelsk ord som kos og utepils?
Chelsea er vel bevandret i norsk kultur og nevner i fleng alt fra Snekker Andersen og Hakkebakkeskogen til Kardemomme by og Peer Gynt.
– Kaptein Sabeltann også, skal jeg innrømme! Jeg pleide å leke «pirater» med mormor da jeg var liten, så da jeg fant norsktalende pirater, ble jeg veldig glad!
Hun gjør seg også bemerket som kunstmaler på fritiden og har lenge likt å strikke, som for eksempel en lue som matcher lusekoften hennes med setedalsmønster. Hun håper det snart lar seg gjøre å komme til Norge, kanskje til 17. mai neste år?
– Da må du besøke oss i Riksmålsforbundets nye lokaler. Vi har nå egen balkong med utsikt til barnetoget
– Ja, hurra! Jeg skal komme forberedt med et norsk flagg i hånden!