Tirsdag 30. januar er det 100 år siden André Bjerke ble født. For riksmålsbevegelsen var han uvurderlig: Som en av landets fremste kulturpersonligheter spilte han en sentral rolle i kampen for riksmålet og mot samnorsktvangen.
Selv André Bjerkes motstandere måtte innrømme at han var sjarmerende, skriver Geir Uthaug.
Han sluttet seg til riksmålsbevegelsen i 1950-årene og gikk med full tyngde inn i språkstriden. «Bjerke var med på å stifte Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet (sammen med Arnulf Øverland, Francis Bull, Sigurd Hoel og A. H. Winsnes), og arbeidet som dets redaktør de første 16 årene fra 1950. Under hans redaksjon var månedsbladet et litterært forum, hvor kampen mot samnorskstrevet i rettskrivning og læreboknormal ble ført side om side med noveller og dikt av tidens fremste yngre forfattere, som Jens Bjørneboe, Terje Stigen, Finn Carling og Agnar Mykle. I tillegg innehadde Bjerke styreverv både i Riksmålsforbundet og for utbrytergruppen som dannet Forfatterforeningen av 1952. Han reiste på foredragsturneer og forestod i flere år redaksjonen av Riksmålsordlisten,» skrev Jan E. Hansen i en artikkel.
«Den lekende poeten» er han blitt kalt, og i en artikkel i tidsskriftet Minerva tegner Geir Uthaug et mangefasettert bilde av den allsidige åndshøvdingen. Han mener at det er få forfattere som har satt sitt preg på sin samtid slik som han.
I slutten av april kommer Aschehoug med en ny biografi om André Bjerke skrevet av Peter Normann Waage.
«André Bjerke maktet det kunststykke å kombinere det elitære med det folkelige; det esoteriske med det populære, kriminallitteratur og en bok om sjakk med estetisk formfullendt lyrikk, oversettelse av åndshistoriske skrifter med oversettelse av en grenseløs populær My Fair Lady; sistnevnte ble for øvrig en språkpolitisk cause célèbre,» skriver Uthaug.
«Når det gjelder språkstriden er det vanskelig å få et bilde av den uten å fokusere på André Bjerkes innsats. Han var, som det het den gang, riksmålsmann på sin hals, og som redaktør for riksmålsbevegelsens kulturorgan «Ordet» sto han i spissen for kampen mot læreboknormalen, mot samnorsken, dette bastard-språket som ifølge ideologene bak «skulle sørgje for ei tilnærming av dei to skriftspråka (bokmål og nynorsk) på norsk folkemåls grunn.»
«Han vant over sine kritikere ved sin standhaftighet, sin eleganse, sine kunnskaper, sitt vidd og sin sjarm, for selv hans motstandere, for eksempel i språkstriden, måtte innrømme at han var sjarmerende, og avvæpnende når de fikk møte ham ansikt til ansikt i debatter, selv om han også til tider ble beskyldt for å være så suveren at det virket arrogant.»
Les hele artikkelen av Geir Uthaug i Minerva.
Se også tilbudet på CD-samlingen «André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok» i vår nettbutikk.