Spørsmål

Hei!
Vi har stadig vekk kampanjer der vi skal formidle nedsatte priser, og hver gang kommer diskusjonen om det skal være mellomrom før prosenttegnet.
Fra en grafisk designers ståsted ser det penere ut uten mellomrom, men vi må nesten være korrekte.
Vi vil være veldig takknemlige for svar!

Svar

Det skal være ett mellomrom før prosenttegnet. I Skriveregler[1] (s. 61) leser vi:

Prosenttegn og promilletegn
Prosenttegnet (%) og promilletegnet (o/oo) brukes bare sammen med sifre, og det skal være ett mellomrom mellom sifferet og prosent- eller promilletegnet: 10 %, 3 o/oo
I løpende tekst skrives prosent og promille fullt ut når ordene ikke står sammen med et siffer:
– Hvor mange prosent?
– Seks prosent (eller: 6 prosent)
Når prosent er stilt sammen med et tall (skrevet med sifre eller bokstaver), kan det forkortes:
På møtet deltok 65 pst. av elevene.
Tegnene % og o/oo skal ikke brukes sammen med avledningsendelser eller i sammensetninger. Altså ikke 100 %-ig, men hundreprosentig eller 100-prosentig; ikke volum-% og o/oo-kontroll, men volumprosent og promillekontroll.

Jeg håper dette kan hjelpe dere.

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål:
Hei!
Jeg lurer på om dere kan hjelpe meg med følgende kommaproblematikk:
«X:Ca 40d Y:Ca 50d inkl. a og b»

Er det slik at «inkl. a og b» gjelder for «Y:Ca 50d» slik det står ovenfor? Men dersom en setter et komma før «inkl. a og b» så vil dette gjelde for både «X:Ca 40d» og for «Y:Ca 50d»?

Håper det var nogenlunde forståelig.
På forhånd takk for hjelpen!

Svar:
Takk for henvendelsen.

Spørsmålet ditt er vanskelig å svare på fordi det ikke ligner «vanlig» prosa, men snarere matematisk formelspråk, og hva som da er mest hensiktsmessig, er det ikke lett å ta stilling til uten å se mer av teksten og premissene for den. Logikken du er inne på, minner om den som gjelder for realtivsetninger (innledet med «som»); her gjelder det at relativpronomenet (som) omfavner hele det foregående uttrykket hvis man setter komma foran, mens det vanligvis bare knytter seg til foregående ledd dersom man utelater komma:

Jeg vinket til gjestene og artistene, som hadde hatt en hyggelig kveld. (Både gjester og artister hadde hatt det hyggelig.)
Jeg vinket til gjestene og artistene som hadde hatt en hyggelig kveld. (Her blir det kun vinket til de av artistene som hadde hatt det hyggelig, men hvorvidt gjestene også var i hyggemodus, røper setningen ingenting om.)

Når det gjelder ditt eksempel, vil jeg umiddelbart lese det som at «inkl. a og b» kun står til det foregående «Y: Ca 50d» og ikke har noe med «X: Ca 40d» å gjøre. Dette skyldes nok at man lett oppfatter en slags pause mellom X og Y, særlig fordi de begge følges av kolon. Hvis «inkl. a og b» også skal gjelde X-leddet, bør det nok skrives begge steder: «X:Ca 40d inkl a og b Y:Ca 50d inkl. a og b.»

Men dette er det som sagt vanskelig for oss å gi noe fullgodt svar på. Jeg håper allikevel svaret kan være til hjelp.

Vennlig hilsen
Hilde Bliksrud
30.07.14

Spørsmål

Min bror og jeg har kranglet litt om kommabruk ved og.
Jeg mener at det ikke skal være komma før og, mens han insisterer på det motsatte. Hva er riktig og hva er galt?

Svar

Noen ganger skal det være komma før og, andre ganger ikke. La oss se på de viktigste tilfellene. [1]
Komma før og
1. mellom sideordnede setninger
a) mellom helsetninger
Eva klatrer, Jens sykler, og Ola går på ski.
b) mellom leddsetninger
Hun ville vite hvor jeg bodde, og når jeg var å treffe.
Ikke komma før og
1. når sideordnede imperativsuttrykk er tett forbundet og utgjør en betydningsmessig enhet
Vær snill og hold deg i ro.
Skynd deg hjem og hent den.
2. når (korte) imperativsuttrykk er sideordnet
Varm opp oljen og legg hummeren i.
Kontroller utskriften og meld fra om eventuelle feil.
3. når konjunksjonen foran en sideordnet leddsetning er underforstått
Når kvelden kommer og lyset blir tent, koser vi oss.
Jeg håper det slutter å regne og været blir bedre.
4. når det til ett subjekt står to eller flere predikater forbundet med konjunksjon
Eva arbeidet energisk og tok eksamen med glans.
Han satt på stubben og lo da kjerringa kom tilbake.
Han drakk metanol og ble blind.
unntak:
Det kan valgfritt settes komma når de sideordnede predikatene betydningsmessig står relativt selvstendig overfor hverandre, eller når det er mange ord som skiller verbalene.
Øyvind het han(,) og gråt da han ble født.
Dunker kjempet en innbitt og langvarig kamp for en revisjon av foreningspakten(,) og var kvass overfor svenskene.
Sett komma når det første predikatet har tilknyttet en leddsetning:
Jeg så at svalene fløy lavt, og hentet paraplyen.
5. når en setning (fullstendig eller ufullstendig) står foran en ufullstendig setning
Han drog til Paris og hun til Roma.
De avtale at han skulle dra til Paris og hun til Roma.
Har nettopp kommet fra Paris og skal avgi rapport.
6. i oppregninger
Melk, kjøtt og fisk er de viktigste næringsmidlene.
Melk og kjøtt og fisk er de viktigste næringsmidlene.
Jeg håper at dette kan hjelpe dere litt. Ellers står det mye mer om kommabruk i Skriveregler.

Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål:

Komma etter innforståtte/tause som?

Rett som det er blir som-et i setningen taust. Skal det allikevel sette komma som om som-et sto der? Her er et eksempel for å vise hva jeg mener:
Skuddene mot huset vi sov i var en illevarslende vekkerklokke fra Bashar al-Assads soldater, skriver Eskil Engdal i takketalen etter å ha blitt kåret til Årets Gullpenn.

Kunne han like gjerne ha skrevet «Skuddene mot huset SOM vi sov i(,) var en illevarslende vekkerklokke fra Bashar al-Assads soldater.

Oops, ett spørsmål blir visst til to: Er det noe som taler for eller mot å skrive som-et inn i setningen?
Skal det settes komma etter som-setningen?
Skal det settes komma etter en som-setning selv om som-et er innforstått/taust som i Engdals originale setning?
Ojda, det ble vist tre spørsmål det!

Svar:

Kommaer skal settes etter reglene, selv om relativpartikkelen SOM sløyfes, slik det ofte gjøres når den ikke er subjekt. Det er det du gir et eksempel på.

Men så er spørsmålet: Hva sier reglene? De (strenge) grammatiske reglene sier i ditt tilfelle at komma skal settes, nemlig etter nødvendig bisetning innskutt i hovedsetning – og det enten SOM står eller ikke. Men vi har en modifiserende regel – en slags overordnet regel hvor vi bruker logikk og godt skjønn – og den kan formuleres slik som det er gjort på side 164 i den nylig utkomne grammatikken, som du sikkert har sett omtalt i Ordet:
«Reglene for grammatisk kommasetning som vi har gitt et riss av i dette kapittelet, kan fravikes. Komma kan stå som rent pausemarkerende tegn, som en beskjed til leseren om at det skal være en kort pause, selv om kommareglene ikke krever noe tegn. Tilsvarende kan vi sløyfe komma når vi vil markere at det ikke er noen pause, selv om reglene krever komma. Dette siste kan komme på tale når enhetene er svært korte, f.eks. DEN SOM LEVER FÅR SE. Men ønsker man å være konsekvent i bruken av komma og andre skilletegn, bør man følge de grammatiske reglene mest mulig».
Jeg er så ubeskjeden å si at dette er kloke ord.

Det er ikke galt å «skrive inn» SOM i tilfeller som Engdals setning. Det blir en smule tyngre da, mer formelt.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

I hvilke tilfeller setter man komma mellom to adjektiver, og i hvilke tilfeller gjør man det ikke?

 

Svar:

Takk for henvendelsen. Hvorvidt det skal være komma mellom to adjektiver, avhenger av om de to adjektivene er sideordnet eller ikke. Dersom du kan erstatte kommaet med «og», er de å betrakte som sideordnet. Eksempel:

En stor, sterk mann / En stor og sterk mann

Dersom adjektivene ikke er sideordnet, skal det ikke være komma, som f.eks.:

Et viktig internasjonalt problem

Velger du her å sette komma mellom «viktig» og «internasjonalt», vil betydningen være at problemet både er viktig og internasjonalt, mens det uten komma (som ovenfor) blir uttrykt at vi har et internasjonalt problem som er viktig. Dermed er de to adjektivene ikke sideordnet til substantivet. Vi oppfatter da «internasjonalt problem» som én enhet, og «viktig» som beskrivende til denne enheten. Det samme kan gjelde en frase som denne:

En snill gammel dame (Vi forstår «gammel dame» som hoveduttrykket, og «snill» beskriver henne.)

En snill, gammel dame (Her er utgangspunktet bare en dame, og vi leser at hun både er snill og gammel.)

 

Håper dette var til hjelp.

 

Vennlig hilsen

Hilde Bliksrud

Spørsmål:

Undertittel på bok.
Skal det brukes anførsel?
Historiske forbrytelser 1
Fra «Urent trav» til » Bakerovnens hemmelighet»

Svar:

Jeg anbefaler anførselstegn. Noen skribenter er så faste i praksisen at de krever anførselstegn om boktitler, men kursiv i artikkeltitler o.l. Dette gjelder især i vitenskapelig prosa.

I ditt tilfelle kunne man nok kursivere, men det er vanskelig å bedømme hvordan det vil ta seg ut som tittel på omslag, smussblad og tittelside. Det er vel det det er tale om; i vanlig brødtekst ville det ha gått an å kursivere, skjønt noe avhengig av skriftstilen (typografien) er man jo også der.

Summa summarum: Anførselstegn.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

 

Spørsmål:

Skal det være to punktum til slutt i en setning som avsluttes med en forkortelse, for eksempel etc. ?

Svar:

Tusen takk for spørsmål. Logikken tilsier jo at det i slike tilfeller skal være to punktum, men det holder med ett.

 

Vennlig hilsen

Maya Veel Westberg

Spørsmål:

Jeg har lagt merke til et fenomen som jeg tror er av nyere dato, nemlig at man bruker accent aigu over e-en i «det», for å skille mellom ubestemt artikkel og ubestemt (eller påpekende?) pronomen, eller for å understreke at trykke skal ligge på «det». «Ja dét skal være sikkert!»

Det synes for meg som om det har smittet over fra bruken av accent aigu i én, som jo brukes for å skille tallordet fra den ubestemte artikkelen i felleskjønn.

Er det tilrådelig å skrive «dét» i slike sammenhenger?

Svar:

Takk for spørsmålet. Nei, det er ikke tilrådelig å bruke aksenttegn i «det». Accent aigu kan brukes i enkelte fremmedord som ender på trykksterk e, f.eks. «idé», og i enkelte egennavn, f.eks. «André». Accent grave kan brukes for å skille adverbet «òg» fra konjunksjonen «og». Kanskje kommer noe av påvirkningen herfra? Det kan også skyldes bruken av accent aigu i tallordet «én», som du sier.

Inntil videre er det ikke tillatt å bruke aksenttegn i «det», men hvis det blir en utbredt trend, kan det jo hende at det etterhvert blir tillatt.

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Sara E. Olsen

Spørsmål:

Jeg er litt i tvil om kommareglene i eksemplene nedenfor.

 

Skal det være komma eller ikke?

 

«Vi gifter oss» er en norsk film fra 1951, regissert av Nils R. Müller

«Vi gifter oss» er en norsk film fra 1951, i regi av Nils R. Müller

Manuset ble skrevet av Nils R. Müller, etter en roman av Helge Krog

Manuset var basert på Henrik Ibsens skuespill, «Gengangere», fra 1881.

 

Håper dere kan hjelpe meg.

Svar:

Det er et interessant knippe eksempler du kommer med – alle dreier seg om komma eller ikke komma inne i en setning, foran/etter ledd som mer eller mindre har karakter av innskudd/tillegg. I slike tilfeller kan man ofte tillate seg å sette såkalt pausekomma – altså gi et vink om at du ønsker setningen lest med en liten pause der du setter komma – selv om de «faste» grammatiske kommareglene ikke krever noe tegn. Det kommer altså noe an på personlig ønske om leserytme, men et pausekomma kan også gjøre ting klarere, vise hva som hører sammen. I dine tre første setninger ser det ikke ut til at kommaene betyr noe for klarheten, og i den fjerde – ja, se nedenfor.

 

Ifølge de «faste» kommareglene skal det ikke stå komma i noen av de fire setningene. Jeg ville personlig ikke kunne sette pausekomma i setning 2, 3 og 4, men jeg synes det går an i setning 1. Det begrunner jeg med at vi der har et verbal (regissert), som bringer det som står etter kommaet nærmere en normal setning enn tilfellet er med 2 og 3, hvor det ikke er noe verbal, derimot et preposisjonsadverbial (det vi tidligere kalte «komplement») etter kommaet.

I setning 4 er det dessverre direkte galt å sette komma foran og etter «Gengangere». Det ville ha vært riktig hvis Ibsen hadde skrevet bare det ene stykket. Da hadde tittelen stått som apposisjon (et ledd som nærmere forklarer det som kommer umiddelbart foran). Enig? Men skriver du f.eks.: Manuset var basert på «Gengangere», Henrik Ibsens berømte skuespill fra 1881, blir det riktig. Da står «Henrik Ibsens . . .» som apposisjon til «Gengangere».

 

Kommasetting og kommaregler kan det skrives mye og langt om. En kortfattet fremstilling gir Riksmålsforbundets grammatikk («Norsk grammatikk. Riksmål og moderat bokmål») på side 160-64. I Finn-Erik Vinjes «Skriveregler» (9. utgave) gis det to fremstillinger – én kortversjon og én utførlig versjon. Skriver du mye og er interessert i å holde en god standard når det gjelder komma og tegnsetning i det hele tatt, bør du skaffe deg «Skriveregler» –  ja, riksmålsgrammatikken også.

 

Vennlig hilsen

Tor Guttu

Spørsmål:

Hei,

Kommasettingen her er grei: «Alle som deltar, skal få brus».

Men skal det være komma etter «deltar» her: «Det er full enighet om at alle som deltar, skal få brus».

Svar:

Takk for intelligent spørsmål, som jeg vil svare JA på, ut fra det syn at man bør følge de grammatiske kommareglene så langt det går, for da oppnår man lettest å være konsekvent i tegnsetningen, noe vi regner som et pluss.
Regelen er – som du sikkert vet – at det skal settes komma etter en innskutt nødvendig leddsetning og både foran og etter en innskutt unødvendig leddsetning. Det spiller prinsipielt ingen rolle om det som leddsetningen er innskutt i, er en hovedsetning eller en annen leddsetning. Her er altså SOM-setningen innskutt i en AT-setning. Så har vi jo den regelen som sier at vi kan fravike de grammatiske kommareglene i enkelte tilfeller. Vi kan sløyfe komma der det ifølge reglene skal stå, og sette til et komma der det ifølge reglene ikke skal være noe. Det er sånne operasjoner vi gjør for å veilede leseren eller for skape flyt eller antyde en liten pause. Setningen “som deltar” er så kort som det går an å få en setning, og noen vil nok si at det ikke bør være noen pause etter den, og at komma derfor bør sløyfes. Jeg mener altså at det bør stå.

Vennlig hilsen
Tor Guttu