Spørsmål

Hei,
Vi har en liten diskusjon her om stor og liten bokstav etter egennavn/geografiske navn?
Skal det være stor eller liten forbokstav i andre ordet i disse tilfellene:
Hedmark fylkeskommune
Røros kirke
Røros kommune
Røros historielag

Blir veldig takknemlig for svar.

Svar

Det skal være liten forbokstav, slik du skriver. Skriveregler sier: ”Egennavn som består av mer enn ett ledd, har i regelen stor forbokstav bare i det første ordet” (s. 91).
Hit hører mange navn med artikkel, blant andre: Den europeiske union, Det britiske samveldet.
Dessuten: Folkets hus, Sentrum kino, Statens pensjonskasse, Statistisk sentralbyrå, Norsk språkråd.
Når det første ordet i et flerleddet navn selv er et egennavn, har også neste ord ofte vært skrevet med stor bokstav: Norges Bank, Norges Statsbaner, Oslo Sporveier, Bergen Bank. Men også her bør hovedregelen følges, blant andre: Norges idrettshøgskole, Bindal lensmannskontor, Huk aveny.
Du finner flere detaljer s. 91-92 i Finn-Erik Vinje: Skriveregler, 8. utg. 2004, Aschehoug

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål

Hei,
Jeg har merket meg at compact disc plate forkortes CD-plate i enkelte ordbøker. Hva er årsaken til det når det som forkortes ikke har stor bokstav?

Svar

Det er tradisjon for å skrive initialord som CD med store bokstaver og uten punktum, men det er ikke lett å holde fra hverandre disse og de temmelig mange som er valgfrie og de relativt få som bare skal skrives med små bokstaver.

Egennavn skrives så å si alltid med store bokstaver: FN, NRK, SAS. Når forkortelsen kan leses som et ord (f.eks. NATO, UNESCO, har offisiell rettskrivning valgfrihet: NATO/Nato, UNESCO/Unesco. Riksmålsrettskrivningen har som regel bare store bokstaver.

Fellesnavn har ofte valgfrihet i offisiell rettskrivning (CD/cd, EDB/edb) og store bokstaver i riksmålsrettskrivningen.

Initialord som er blitt substantiver og oppfattes som normale ord, skrives med små bokstaver, f. eks. aids, radar. Noen er valgfrie i riksmål: AIDS/aids. Kriteriet på at de er blitt normalord, er at de kan bøyes.

Hvor snart en forkortelse eller et initialord går til å skrives med små bokstaver og få karakter av ord, avhenger både av lydlig form og brukshyppighet.

Vennlig hilsen
Inger-Lise Nyheim

Spørsmål:

Hei!

Jeg lurer på om man skal bruke stor eller liten forbokstav, når omtaler internettadresser som inneholder et egennavn. For eksempel i setningen «for mer informasjon gå inn på Norli.no/norli.no».
Svar:

Takk for henvendelsen. Internettadresser er hovedsakelig som adresser å regne, ikke egennavn. I ditt eksempel vil det være mest naturlig å skrive norli.no (altså med liten forbokstav). Vil du bruke egennavnet også, kan du skrive f.eks. slik: «Mer informasjon finner du hos Norli, på norli.no».

 

Vennlig hilsen

Hilde Bliksrud

 

Spørsmål: Skal tittelen begynne med stor eller liten bokstav her: sir Alex eller Sir Alex?

Svar: Hovedregelen på norsk i løpende tekst er at titler og tiltaleformer har liten forbokstav, med mindre de starter setningen. Siden praksisen imidlertid er annerledes på engelsk, henger den store bokstaven ofte med i oversettelser til norsk. Selv om titlene er engelske, følger de på norsk samme mønster som når vi skriver direktør Hansen, professor Dahl, kong Harald osv. Men det er ikke så rart folk blir forvirret, for det finnes unntak. Når en persontittel brukes om selve institusjonen og ikke personen, skrives den med stor forbokstav; for eksempel Kongen, Barneombudet og Riksadvokaten.

Stig Michaelsen

Spørsmål:

K7 Bulletin er studentavis for Bergen og Norges Handelshøyskole, og det er viktig for oss at språket er korrekt. I studentforeningen ved høyskolen er det mange styrer, utvalg og organer, og de fleste av disse ønsker å bli omtalt med store forbokstaver. Som eksempel kan nevnes: Foreningsmøtet, Representantskapet, Kjernestyret, Fagpolitisk Utvalg (sic!).

Jeg mener dette er galt under henvisning til at avdelinger, styrer, utvalg etc. skal ha liten forbokstav. De ovennevnte er ikke selvstendige institusjoner, men en del av Norges Handelshøyskoles Studentforening.

Har dere mulighet til å gi meg deres vurdering?

Svar:

«Skriveregler» av Finn-Erik Vinje (som er «gjennomgått av Norsk språkråd og anbefalt for offentlig bruk av Kultur- og kirkedepartementet») sier følgende (avsnitt 12 på side 89 i hittil siste utgave – men kjøp den ikke, for det kommer ny om ikke lenge):

«Liten forbokstav i betegnelser for avdelinger og enheter (kontorer, administrasjonsetater o.l.) innenfor et organ, en institusjon eller en bedrift administrativ avdeling, arbeidskontoret, bokholderiet, plankontoret, direksjonen, distriktskontoret, ekspedisjonen, kantinen, kassen, lovavdelingen, messa, personalkontoret, sekretariatet. Mange ord av denne typen har i visse miljøer egennavnskarakter, men når stor bokstav ikke trengs for tydelighets skyld, skal de altså likevel skrives med liten.»

I neste avsnitt (13) står følgende:
Liten forbokstav i betegnelser for komiteer, nemnder og utvalg, kommunale forsamlinger o.l. barnevernsnemnda, bystyret, fagnemnda, formannskapet, generalforsamlingen, instituttrådet, kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, kjæremålsutvalget, kommunestyret, representantskapet, sentralstyret, styret. Når betegnelser for komiteer, utvalg og kommisjoner er utstyrt med spesifiserende tillegg som gir sammensetningen karakter av egennavn, skrives disse betegnelser i regelen med stor bokstav: Verdikommisjonen, Arbeidsmiljøutvalget.

Med egennavn som forledd: Vogtkomiteen, Falknemnda.»

Dette er altså hva man må forstå som offisielle regler. I det private er det ofte at offisielle regler ikke følges når det gjelder navn på foretak o.l., og det samme gjelder nok tilfellene ovenfor , men sjeldnere. Jeg anbefaler at dere følger det som står i avsnittene 12 og 13 hos Vinje.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hei,
Jeg håper på hjelp til vurdering av om tittel i mailsignatur skal ha stor eller liten forbokstav. Oppsettet er som i min signatur under, men spørsmålet er om den enkeltes tittel skal/må ha liten eller stor bokstav under navn. Jeg er vant til at tittel står med stor bokstav, men noen her på huset mener at det er feil. Jeg ser at de fleste av mine kontakter skriver med stor bokstav. Kan dere hjelpe meg?

Svar:

Det offisielt korrekte er liten forbokstav, se Finn-Erik Vinje: Skriveregler (8. utgave) – en bok du bør skaffe deg. Det nevnes på side 85 i kapittelet om Stor og liten forbokstav og i eksempelet på brevoppstilling på side 116.

MEN: Stor forbokstav er svært vanlig, enten man tar estetiske hensyn eller man har en maskin som genererer stor bokstav når man har tastet linjeskift. Jeg regner det ikke som noen stor sak. Det viktigste er at man (en selv, firmaet) er konsekvent.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

De fleste jurister synes å skrive navn på lover med liten forbokstav, for eksempel akjseloven. plan- og bygningsloven, arbeidsmiljørloven. Jeg mener at det er tale om egennavn, og at det skal være stor forbokstav. Hva er korrekt riksmål?

Svar:

Praksisen med å skrive alle lovnavn unntatt Grunnloven med liten forbokstav later ganske riktig til å være vel innarbeidet, og jeg tør ikke si hvor gammel den er. Jeg har bare nest siste utgave av Finn-Erik Vinjes «Skriveregler» (fra 1995), og der står det. Muligens er initiativet til en regulering kommet fra Justisdepartementets lovavdeling. Muligens kan man finne noe i Norsk språkråds årsmeldinger fra årene forut for 1995. Det er riktig at arbeidsmiljøloven og andre forkortede lovnavn er like mye egennavn som Grunnloven, så jeg antar at regelen med de små kontra den store er en parallell til bestemmelsen om stor forbokstav i Stortinget, Høyesterett (og nå i de senere år også Regjeringen om den sittende) og liten i navn på andre institusjoner. Vi regner de offisielle reglene for dette som korrekt riksmål.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hvordan brukes stor forbokstav på utenlandsk mat og drikke som er egennavn?

– Kun små bokstaver?
– Kun stor forbokstav?
– Stor forbokstav i alle ord?

Jeg bestilte egg benedict til frokost?
Jeg bestilte Egg benedict til frokost?
Jeg bestilte Egg Benedict til frokost?

Jeg bestilte gin & tonic til frokost?
Jeg bestilte Gin & tonic til frokost?
Jeg bestilte Gin & Tonic til frokost?

Jeg bestilte long island ice tea til frokost?
Jeg bestilte Long island ice tea til frokost?
Jeg bestilte Long Island ice tea til frokost?
Jeg bestilte Long Island Ice Tea til frokost?

I sistnevnte tilfelle blir det en ekstra variant fordi man kan se for seg at «Long Island» skal være med store bokstaver, mens resten skal være med små.
Svar:

Det er vanskelig å gi noe svar, for det er flytende overganger mellom egennavn og fellesnavn i slike tilfeller. I tillegg er noen betegnelser patentert, og innehaverne pukker på stor bokstav. Det gjelder enkelte ostenavn, så vidt jeg husker.

Eksempler på overgang til fellesnavn finner du i Vinje: «Skriveregler» i kapittelet «Stor og liten forbokstav».

Jeg tror det må være opp til den enkelte å bestemme seg for det ene eller det andre. Fagfolk som skriver menyer og lignende, vet vel bedre beskjed, og de trenger ikke så ofte ordet i setningssammenheng.

Jeg aner ikke noe om Egg benedict og Long Island ice tea, og ville kanskje ha skrevet det slik. Noen ganger hjelper man seg med anførselstegn.

Beklager at jeg ikke vet mer.

Vennlig hilsen
Tor Guttu