Spørsmål:

Hva er opprinnelsen til ordet svigerfar?

Svar:

Leddet SVIGER- er lån fra tysk SCHWIEGER-, som egentlig var et selvstendig ord og betydde ‘svigermor’; det er beslektet med SVOGER. Ordet er eldgammelt og har en lang rekke former i indoeuropeiske språk. Det gammelnorske ordet for svigermor var SVÆRA.

Spørsmål:

Hvor kommer begrepet «raka fant» fra?

Svar:

FANT betyr her som ofte ellers «utarmet, ruinert, fattig menneske».
Med hensyn til RAKA er det noe usikkert, men det er muligens en adjektivdannelse til RAK (norrønt HRAK), som betyr «skrap; (dyre)skrott; utsultet dyr». Så har det kommet i bruk som rent forsterkende ord.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hva er forskjellen mellom skapelser og skapninger?

Svar:

Ordet SKAPELSE kan neppe brukes i flertall, og det betyr normalt ikke annet enn det som Bibelen beretter om hvordan Gud “laget” verden. Ordet er altså det vi kaller verbalsubstantiv til den bibelske betydningen av å SKAPE (frembringe noe av intet).

SKAPNING kan ha tre betydninger: 1) skikkelse, kroppsbygning, figur: “være vakker av skapning”. 2) (skapt) vesen: “dyreverdenens store og små skapninger”. 3) innbegrepet av alt som er skapt (av Gud ifølge Bibelen): “mennesket er skapningens herre”.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hei hei

Jeg lurer på hvor begrepet «i hytt og pine» stammer fra.

Svar:

Det er mange som har undret seg over uttrykket I HYTT OG PINE. Jeg kan ikke forklare det på annen måte enn som en sammenblanding av de to uttrykkene I HYTT OG VÆR og DØD OG PINE – og da som en bevisst sammenblanding, som en morsomhet, jf. slikt som FÅ BLOD PÅ MØLLA, KOMME TIL HEDER OG MERKVERDIGHET, HA RORET I SIN HULE
HÅND . . . .

Om det skulle ha interesse, så hørte jeg første gang uttrykket I HYTT OG PINE av en befalingsmann under oppstilling ved en HV-øvelse i slutten av 1970-årene. Han brukte det til overmål, antagelig fordi det da forekom ham nytt og morsomt. Nå er det hverken nytt eller videre morsomt.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hvor kommer alle «-tøy» endingene i språket vårt fra? type; lekeTØY, sølvTØY, verkTØY osv?

Svar:

Sistestavelsen -TØY er opprinnelig samme ordet som TØY (tekstil o.a.), og den eldste betydningen er “utrustning”, “utstyr”, “redskap”, således i sen gammelnorsk TYGI. Det samme ordet finnes på tysk, og antagelig er de fleste av våre ord på –TØY lånt fra eller påvirket av tysk, f.eks. KJØRETØY (Fahrzeug), VERKTØY (Werkzeug) og LEKETØY (Spielzeug).
En rest av den gamle betydningen har vi i det militære ordet TØYMESTER, FELTTØYMESTER som er offiseren/avdelingen som ansvarlig for våpenteknisk forsynings- og reparasjonstjeneste.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hva betyr gårdsnavnet Stokke?

Svar:

Norsk stadnamnleksikon antar at de mange gårdsnavn STOKKE, STOKKA og STOKKAN rundt omkring i landet er identisk med bygde- og sognenavnet STOKKE i Vestfold og gjetter på at opprinnelsen er norrønt STOKKAR (flertall av STOKKR stokk), men sier at “tydinga av gno. stokkr i slike namn er usikker. Somme gonger kan det sikte til noko beint (elvelaup “ som ved elvenavnet Stokka i Rana og sund som ved Stokken i Moland i Aust-Agder og i Sør-Trøndelag), “andre gonger til trestokkar i samband med rydding av jord (gno. stokkland) el. i anna tyding.” Leksikonet oppgir innledningen til Oluf Ryghs “Norske Gaardnavne” som kilde, men det er en nokså kortfattet oversikt over ordstoffet i gårdsnavnene, og det står sikkert ikke mere der enn det jeg her har sitert fra stedsnavnleksikonet.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:
I et styremøte ble det diskutert kraftig om betydningen av ordene eksponering og posisjonering. Kan dette bety det samme? Vi benytter dette i finanssammenheng…

Svar:
Takk for et vanskelig spørsmål.
Jeg utelukker ikke at ordene kan brukes noe om hverandre, men jeg tror de bør holdes hver for seg. Posisjonerer man seg, inntar man i den eller den posisjon, vanligvis med tanke på eget beste. Man kjøper seg opp eller selger seg ned eller foretar andre strategiske manøvrer for å stå best mulig rustet til det man tror kommer eller generelt overfor markedet, konkurrentene osv.

Å eksponere seg betyr ordrett å “stille seg ut”. Jeg kjenner ikke til om ordet har andre betydninger enn det som kan samles under den betydningen: Man gjør seg kjent, markerer seg, setter seg i en bestemt iøynefallende stilling, utsetter seg, for det eller det. Det er vel her det kan være berøring med posisjonere. Muligens ligger forskjellen i at den nyansen strategi er svakere eller mangler i eksponere.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Jeg er lærer i videregående skole og elevene mine bruker uttrykket «å skjære alle over en kam», men de færreste skriver det korrekt. Kan dere bekrefte at det er dette som er det korrekte uttrykket og hva som er opphavet til dette uttrykket? Håper på snarlig svar.

Svar:

Den korrekte form av uttrykket er den du nevner, men man uttaler det med trykk på EN, som da bør skrives med accent aigu: én.

Uttrykket skriver seg fra den tid da man ikke klippet, men skar håret. Man løftet håret med en kam (slik man gjør også i dag) og skar det som raget over kammen. Å skjære alle (eller alt) over én kam betydde altså å skjære alles hår på samme måte. Man kan kanskje forestille seg at «frisørene» hadde kammer av forskjellig bredde og brukte dem ifølge «kundens» ønske om hvor mye som skulle skjæres.

Uttrykket er oppført i ordbøkene. I «min» ordbok (Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner, Kunnskapsforlaget 2005) står det under KAM og med henvisning fra SKJÆRE. Det pleier dessuten å stå i populærbøker om språk. Siste sted jeg har sett det omtalt, er i Kjell Ivar Vannebo: «Et columbi egg og andre uttrykk (Cappelen Damm 2009).

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål

Hei

Kan vi bruke ordene angående og vedrørende om hverandre?

På forhånd takk!

Svar

Ordene angående og vedrørende betyr det samme; i ”Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner” er de oppført nærmest som synonymer, jf.: angående ’med hensyn til; vedrørende; om’: angående det De nevnte om lønninger, så må jeg få opplyse at … / et møte angående budsjettet for neste år. Vedrørende står ikke som eget oppslagsord, men formen vedrøre finnes, og betydningen er ’ha sammenheng med; angå’: noen bemerkninger vedrørende det som nettopp ble sagt. De like betydningene tilsier at ordene kan brukes om hverandre. Det finnes imidlertid et par ting å bemerke.

Enkelte oppfatter både angående og vedrørende som gammeldagse ord, som man ikke lenger bør benytte. I stedet blir man oppfordret til å skrive når det gjelder eller om. Noen slik automatisk utskiftning skulle det imidlertid ikke være noen grunn til; angående og vedrørende er fullt gangbare også i et moderne og effektivt skriftspråk. Dersom man forviser de to ordene fra ordforrådet, gir man samtidig avkall på to variasjonsmuligheter. Og det vil være synd, for er det noe et levende språk trenger, er det nettopp nyanser og variasjon.

Overskrifter i brev, kanskje spesielt brev fra det offentlige og forretningsvirksomheter, innledes relativt ofte med angående eller vedrørende, jf. Vedrørende tilbakebetaling av merverdiavgift for 2. termin 2002. Som nevnt betyr både angående og vedrørende ’om’, og derfor er det som regel overflødig å innlede en overskrift med et av de nevnte ordene. Det er selve overskriften som forteller hva brevet handler om. Det finnes imidlertid tilfeller hvor et innledningsord kan være på sin plass i en overskrift, men det vil dessverre føre for langt å utdype det her.

Man kan forøvrig legge merke til at angående og vedrørende forekommer i forkortede uttrykksmåter av typen Angående beskyldningen om underslag forholder saken seg imidlertid anderledes. I slike uttrykk står den innledende delen, jf. angående beskyldningen om underslag, uten logisk sammenheng med resten av setningen. Innledningen hører sammen med et manglende ”vil jeg påstå” eller lignende, jf.: Angående beskyldningen om underslag vil jeg påstå at saken forholder seg anderledes. Den første uttrykksvarianten (angående beskyldningen om underslag forholder saken seg imidlertid anderledes) vil nok ikke føre til forståelsesvansker, men logisk sett mangler den som nevnt et ledd, og i gjennomtenkt skriftlig fremstilling bør man derfor velge den fullstendige formuleringen.

Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

1 Det samme gjelder for forkortelsene Ad. og Vedr

Spørsmål

Hvorav kommer uttrykket gressenke (mann) som betyr ’mann med bortreist kone’?

Svar

Selve ordet gressenke er et germansk ord. Det eldste belegget som mine kilder[1] angir, er graswedewe fra mellomnedertysk, det vil svært grovt regnet si perioden fra ca. 1100 til reformasjonen. I engelsk heter det grass widow. Norsk har ordet fra tysk Graswitwe, som egentlig betyr ’pike som blir forført ute i det fri og deretter forlatt’. Forførelsen kan altså sies å skje ”i gresset”, og ettersom piken blir forlatt, blir hun følgelig en ”enke” – en gressenke. I dag brukes ordet, mest spøkefullt, om en kvinne hvis mann er midlertidig bortreist.

Ordet gressenkemann er dannet etter mønster av gressenke, og her dreier det seg da om en mann hvis kone er hjemmefra.

Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

[1] Norsk Riksmålsordbok, bind II, spalte 1601