På denne siden finner du språkrelaterte spørsmål med svar. Våre innsendere lurer på alt fra rettskrivning til ord og uttrykks opphav og betydning, og de får alltid svar. Spørsmålene er inndelt i kategorier, men du kan også benytte deg av søkefeltet for å finne det du leter etter.
Finner du ikke svar her, kan du sende inn ditt eget spørsmål:
Diverse (77)
Er ENN adverb?
Spørsmål: Er ENN adverb? Svar: Takk for spørsmål. ENN kan være både konjunksjon og adverb, men historisk sett dreier det seg om forskjellige ord. Adverbet het ENN også i gammelnorsk … Fortsett lesing →
Hvorfor skriver mange bokmålsbrukere «Aust-Agder» og ikke «Øst-Agder»?
Spørsmål: Hvorfor skriver store deler av bokmål-Norge navnet til Øst-Agder på nynorsk? Svar: Det hender at nynorskord og -former slår rot i vår målform, og AUST-AGDER er et eksempel på … Fortsett lesing →
Hvilke ord tilhører fellesgruppen?
Spørsmål: Hei! Hvordan vet man om et ord kan tilhøre fellesordgruppen? Finnes det noen liste? Svar: Du snakker om ord i fellesordgruppen. Jeg går ut fra at du tenker på … Fortsett lesing →
Særskrivning og sammenskrivning (23)
Hvilke regler gjelder for sammensatte ord? Når skal det være bindestrek?
Spørsmål: Hvilke regler gjelder for sammensatte ord? Når skal det være bindestrek og når kan det skrives i ett? F.eks. «halloweentegning», «tegnekonkurranse» osv… Svar: Helt faste regler finnes ikke, men … Fortsett lesing →
Med eller uten bindestrek?
Spørsmål: Jeg lurer på om egennavn (som for eksempel et varemerkenavn) skal ha bindestrek når det settes sammen med et egentlig sammenhengende objekt. For eksempel mener jeg at følgende er korrekt: … Fortsett lesing →
«Istedenfor» eller «i stedet for»?
Spørsmål: Er det forskjell på istedenfor og i stedet for ? Og hva er riktig å skrive? Svar: Det er ingen forskjell i betydning, og man kan skrive hva man … Fortsett lesing →
Bøyning (14)
Hvordan forklarer man uttrykk som: til lands,til havs,til bords,etc?
Spørsmål: Lurer på om dere kan hjelpe litt når det gjelder grammatiske forklaringer av språket? 1.Hvordan forklarer man uttrykk som: til lands,til havs,til bords,etc? 2.Hvordan forklare at en preposisjon som:over,får … Fortsett lesing →
«De er glad i landet sitt» eller «de er glade i landet sitt?»
Spørsmål: Hei! Heter det «De er glade i landet sitt» på bokmål? Har spurt to norsklærere i vgs, og den ene hevder at «glade» er korrekt, den andre «glad». … Fortsett lesing →
Knekte eller knakk?
Spørsmål: Jeg hadde en mail-samtale med en avisjournalist igår, angående det jeg mener er feil skriving av verb i avisen. Slik så setningen ut: «Vinden knekte juletreet i Sandefjord tvers … Fortsett lesing →
Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi (228)
Oppmerksomhet
Spørsmål: Det heter jo rette oppmerksomheten mot noe. Dersom jeg ønsker variasjon – instruksjon (muntlig) av meditasjon, kan jeg benytte uttrykk som: gi oppmerksomhet til foten (eller er det «alltid»mot?) … Fortsett lesing →
Mara/mare
Spørsmål: Hei. Jeg lurer på uttrykket «ei mara», og hvor dette kommer fra. Sitter å leser i bibelen i Ruts bok kap. 1:20, hvor hun ønsker å skifte navn til … Fortsett lesing →
Det skulle bare mangle
Spørsmål: For noen dager siden skrev Per Egil Hegge i Aftenposten om uttrykket «det skulle (da) bare mangle». Slik han forklarte det, var dette et «positivt» uttrykk i den forstand … Fortsett lesing →
Og/å (8)
«Ble sittende og glo» eller «ble sittende å glo»?
Spørsmål: Det heter visst «Hun ble sittende og glo», utfra tanken om at hun satt og hun glodde. Men jeg mener å huske at jeg på skolen (1970-tallet) lærte at … Fortsett lesing →
Jeg har lyst til å lære å spille bridge
Spørsmål: Er dette korrekt: har lyst til å lære og spille bridge Svar: Her skal det være to infinitivsmerker: Jeg har lyst til å lære å spille bridge. Grunnen … Fortsett lesing →
«Stående å holde vakt», eller «stående og holde vakt»?
Spørsmål: Jeg leste i VG følgende setning: ”Han forteller hvordan de klippet seg gjennom porten med avbitertang, hvordan fire av dem snek seg inn med sprengladninger og fem ble stående utenfor … Fortsett lesing →
Syntaks (setningsbygning) (43)
Formelt subjekt og imperativ
Spørsmål: Hei! Når man skal analysere setninger så skal man først finne verbalet, og det skal da, slik jeg forstår det, stå i presens, preteritum eller imperativ. Men hvordan blir … Fortsett lesing →
Analyse av en ytring
Spørsmål: Hei! Jeg holder på med en skoleoppgave, og skal analysere denne ytringen ved å finne ut hva slags ytring det her, hvor mange og hvilke typer ledd, hvilke syntaktiske … Fortsett lesing →
Ordstilling i dansk og norsk
Spørsmål: Hei, jeg er en italiener som snakker norsk og som nå holder på med å lære seg dansk. Jeg lurer på om dere kan hjelpe meg med å finne … Fortsett lesing →
Preposisjoner (24)
Preposisjonen «på»
Spørsmål: Hei «Vi er best på mat og vin» «jeg er god på språk» Er dette riktig bruk av preposisjonen «på», eller en dårlig språktrend? Svar: En “trend” er det … Fortsett lesing →
Hvordan forklarer man uttrykk som: til lands,til havs,til bords,etc?
Spørsmål: Lurer på om dere kan hjelpe litt når det gjelder grammatiske forklaringer av språket? 1.Hvordan forklarer man uttrykk som: til lands,til havs,til bords,etc? 2.Hvordan forklare at en preposisjon som:over,får … Fortsett lesing →
Hvorfor heter det «på Agder»?
Spørsmål: Hei! Vi er flere som har følgende spørsmål: Hvorfor heter det «på Agder», mens det i andre fylker heter f.eks «i Telemark»? Arkivverket og regjeringen.no skriver «På Agder», mens … Fortsett lesing →
De/dem (7)
«Han så de i går»
Spørsmål Kjære språkspalte Ellers leser jeg i språkspalten om regler for «de» og «dem». Det er klart nok, men nå har jo «de» for «dem» bredt seg i forferdende grad, … Fortsett lesing →
«De som …, er dem som …»
Spørsmål Hei! Jeg har et spørsmål til god språkbruk, og jeg lurer på hvor jeg kan finne regler om bruken av de eller dem? Jeg har et eksempel: «De som … Fortsett lesing →
En oversikt over dem som …?
Spørsmål: Hei, Vi har en diskusjon på jobben om en gammel, og tilnærmet utslitt, problemstilling: de eller dem? Mer konkret dreier det seg om setningen: «Vedlagt er en oversikt over … Fortsett lesing →
Genitiv og eiendomspronomen (17)
Genitiv når to navn slutter på s
Spørsmål: Jeg skal sende ut konfirmasjonsinnbydelse. Begge navnene slutter med S. Hvordan skal jeg skrive – Mats og Marius (‘es) konfirmasjon? Svar: Skriv Mats’ og Marius’ konfirmasjon. Det er to … Fortsett lesing →
Sin-genitiv og «gammeldagse» former
Spørsmål: Jeg leser for tiden Gorgus Cowards Riksmålsgrammatikk (Utvidet utgave 1986). Der står det: «Fra dialekter med genitivomskrivning med sin er ‘hvem sin’ trengt inn i talen også i strøk … Fortsett lesing →
Om bruken av «hvis»
Spørsmål: Om bruken av «hvis» Jeg har de siste dager ført en diskusjon angående bruken av ordet hvis. Jeg mener at man kan si hvis bil er det, hvis genser … Fortsett lesing →
Store eller små bokstaver (17)
Stor eller liten forbokstav?
Spørsmål: Hei, Jeg er aktivt med i elevrådet ved skolen min, og har et spørsmål angående nettopp det. For jeg mener at når man refererer til akkurat vårt elevråd, altså … Fortsett lesing →
Deres/deres?
Spørsmål: Kan man si følgende setning: Forsikringen gjelder ikke deres firma? Spørsmålet er om det eventuelt skal være Deres? Svar: Jeg går ut fra at setningen skal brukes i direkte … Fortsett lesing →
Initialord
Spørsmål: Skal alle initialord skrives med stor bokstav, for eksempel der ett firmanavn forkortes til ett initialord? Svar: Skriveregler s. 97 (Finn-Erik Vinje, 8. utg. 2004) sier: De fleste initialord … Fortsett lesing →
Hvordan skrives ...? (85)
Kan man skrive «dems»?
Spørsmål: Eiendomspronomen «deres»: Er det nå valgfritt å si/skrive «dems»? Høres skrekkelig ut, men en skolelærer i nærheten skal ha bekreftet valgfriheten. Svar: Hva det er valgfritt å «si» her … Fortsett lesing →
«En» eller «et» kilo?
Spørsmål: Hei, jeg mener at min lærer lærte oss at det het «et kilo/kiloet». Intetkjønn. Er forvirret av alle som sier en kilo. Hva er riktig? Svar: Det er ingenting … Fortsett lesing →
Når skal man bruke «-ede» og når bruker man «-ete»?
Spørsmål: -ede/-ete Har lagt merke til at både hvermansen og media etter hvert har begynt å bruke endelsen -ete hvor -ede ville ha smakt meg bedre. Jeg aksepterer «rampete», men … Fortsett lesing →
Tegnsetning (25)
Hvorfor kan man ikke skrive «PCer» og «CDer»?
Spørsmål: Det er tidligere spurt om det skrives PC-er eller PC´er. Her sa dere at PC-er er det offisielle. Jeg lurer bare på hvorfor det ikke kan skrives PCer eller … Fortsett lesing →
Anførselstegn på engelske ord i norsk tekst
Spørsmål: Hei, jeg er usikker på bruken av type anførselstegn på engelske ord eller uttrykk. Skal jeg f. eks. skrive: For å finne ”worst-case” eller «worst-case»? Svar: I en norsk tekst kan … Fortsett lesing →
Skal det være komma før «samt»?
Spørsmål: Dette er en flott spalte! Bruker man komma foran ‘samt’ i opplistinger, eller lar man være? Svar: På det spørsmålet må svaret bli “både – og”. Hvis det som … Fortsett lesing →
Uttale (30)
Hvordan uttales Gunnerus?
Spørsmål: Kanskje litt sjelden å spørre om egennavns uttale, men dette har «plaget» meg i alle de årene jeg hadde min arbeidsdag i Biskop Gunnerus’ gate. Det virker naturlig for … Fortsett lesing →
Uttale av ordet «sedvane»
Spørsmål: Jeg lurer på hvordan man uttaler ordet sedvane, som i sedvanerett. Er det «seddvane» eller «seedvane»? Usikker på hvor mye til hjelp de to alternativene er, men om dere … Fortsett lesing →
Hva er riktig uttale av «peanøtt»?
Spørsmål: Er det riktig at ordet peanøtter uttales med e som i, altså: pianøtter? finnes det i så fall flere ord på norsk hvor dette skjer? Svar: De som er … Fortsett lesing →
Språkhistorie (2)
Hva var forskjellen på dansk og dansk-norsk på 1800-tallet?
Spørsmål: Jeg har et spørsmål om en tekst fra 1862. Den er utgitt i Stavanger og er en oversettelse av Martin Luthers kirkepostille. Hvilket språk er det korrekt å angi det som? … Fortsett lesing →
Snakket nordmenn dansk før?
Spørsmål: Vet dere når overklassen i Norge gikk over til å snakke dansk? Skjedde det så tidlig som på 1500-tallet eller skjedde det senere på 1600-tallet eller 1700-tallet? Svar: Det … Fortsett lesing →