Riksmålsforbundet har et nært samarbeid med Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, som ble opprettet i 1953 etter initiativ fra bl.a. Arnulf Øverland og Sigurd Hoel. Motivet var først og fremst «å skape en stabiliserende faktor i sprogutviklingen og gjenreise respekten for skriftsproget». Det Norske Akademi normerer riksmålet.
Du finner mer informasjon på Akademiets hjemmeside.
Akademiets formål i henhold til statutter vedtatt 3. februar 2020:
Det Norske Akademi for Språk og Litteratur skal styrke, verne og utvikle flertallets skriftspråk på alle områder, i pakt med tradisjonen og i gjennomtenkt møte med ytre språkpåvirkning og naturlige endringer i språkbruken.
Akademiets språknormering tar utgangspunkt i den språklige og litterære tradisjon som utgjør grunnlaget for dagens riksmål og moderate bokmål.
Akademiet skal arbeide for at riksmålets ord og bøyningsformer skal være en del av norsk bokmål.
Akademiet eier og har suveren råderett over Det Norske Akademis ordbok (NAOB) og bestemmer normen i Riksmålsordlisten og Norsk grammatikk. Riksmål og moderat bokmål.
Akademiet deler årlig ut Thorleif Dahls pris, i pakt med prisens statutter.
Akademiet skal støtte ytringsfrihet, herunder litterær, kunstnerisk og akademisk frihet.
Akademiet skal være synlig i offentligheten, og gi råd om god språkbruk.
Akademiet skal søke og pleie kontakt med andre norske språkorganisasjoner for å fremme felles formål.
Akademiet skal pleie kontakt med tilsvarende eller beslektede institusjoner i andre land.
Med utgangspunkt i statuttene har Akademiet arbeidet med bl.a.
– Å utgi skrifter om språkspørsmål, f.eks. om språkstriden i Norge, om bibelspråk, juridisk språk og rettskrivningsreformer.
– Å avgi uttalelser i språkspørsmål – om norskfaget, stedsnavnsnormeringen, salmespråket o.a.
– Å normere riksmålet. Det har bestått i:
a) å gjennomgå og godkjenne Riksmålsordlisten (hittil siste utgave 2015, revidert utgave ventes i 2024)
b) å utgi normerende ordbøker. Akademiet utga Riksmålsordboken i 1977 – en bok av dictionary-typen og den første i sitt slag i Norge. Riksmålsordboken er videreført i Norsk Illustrert Ordbok (1993, utgitt av Kunnskapsforlaget), og het fra 1998 Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner. Den er på over 1300 sider, har mer enn 80 000 oppslagsord og gir rettskrivning og bøyning for riksmål og moderat bokmål, uttale, ordbetydninger (definisjoner og forklaringer), eksempler på bruk av ordene, ordhistorie (etymologi), synonymer og illustrasjoner.
c) å utgi riksmålsgrammatikk. Akademiet utga i 1959 G. Coward: Kortfattet riksmålsgrammatikk, som kom i forøket og omarbeidet utgave i 1986 med tittelen Riksmålsgrammatikk. I 2013 kom en revidert og utvidet utgave: Norsk grammatikk. Riksmål / moderat bokmål. Det er en lettlest og lettforståelig grammatikk beregnet på folk flest. 2. reviderte utgave ble utgitt i 2017 og foreligger også som gratis tilgjengelig nettutgave på riksmalsforbundet.no.
– Å videreutvikle nettordboken naob.no (Det Norske Akademis ordbok). Dette store nasjonale ordboksverket for riksmål/bokmål ble lansert i 2017 og er en digital ordbok som bygger på Norsk Riksmålsordbok, som ble utgitt av Riksmålsvernet mellom 1937 og 1957. Akademiet overtok ansvaret for verket i 1981. To store supplementsbind (V og VI) ble utgitt i 1995, og bindene I-VI rommer nå mer enn 5000 tettrykte, tospaltede sider.
– Å utgi verdifull klassisk litteratur. Det dreier seg i alt vesentlig om tre serier:
a) Thorleif Dahls Kulturbibliotek (1960-) er en serie betydningsfulle verker i europeisk åndshistorie fra oldtiden av – historiske, filosofiske og skjønnlitterære – og den teller nå mer enn 140 bøker, alt i oversettelse til moderne riksmål. Serien ble utgitt på Aschehoug frem til 2022 og deretter på Cappelen Damm.
b) Det Norske Akademis essayistserie (1990-97) teller 15 bind essays av norske forfattere. Hvert av de 14 første er viet én forfatter, mens det femtende rommer 21 essays av like mange forfattere. Serien foreligger på Grøndahl Dreyer og er trykt i forfatternes originale språkform.
c) Norske klassikere forteller (1996-2001) omfatter 12 bind fortellinger og noveller av like mange forfattere. Serien foreligger på Aschehoug, i alt vesentlig i forfatternes originale språkform.
– Å utdele pris. Thorleif Dahls pris utdeles årlig. Den er innstiftet og finansiert av Thorleif Dahls Kulturbibliotek, der halve styret oppnevnes av familien Dahl og halve av Det Norske Akademi. Kitty Dahl styreleder i kulturbiblioteket. Prisjuryen består av tre Akademi-medlemmer, oppnevnt av Akademiet, og to medlemmer oppnevnt av Thorleif Dahls Kulturbibliotek. Prisen er en påskjønnelse for fremragende skjønnlitterært eller faglitterært forfatterskap på riksmål, eller oversettelse til riksmål av skjønnlitteratur eller faglitteratur. Fra og med 1991 er prisen på 100 000 kroner. Prisen utdeles årlig på et åpent arrangement i oktober. Liste over prisvinnere finner du her.
Presidium og medlemmer
Akademiets presidium ledes av preses Bodil Aurstad (t.v.) og visepreses Carina Nilstun.
Det Norske Akademi for Språk og Litteratur er selvsupplerende og har for tiden 52 medlemmer som bl.a. representerer forfattervirksomhet, en rekke vitenskapsgrener, forlagsdrift, presse, scenekunst og skolevesen.
Akademiet ledes av et presidium som fra 2024 består av Bodil Aurstad (preses), Carina Nilstun (visepreses), Helene Uri, Øystein Eek og Bjørgulv Vinje Borgundvaag.
Akademiet har for tiden følgende medlemmer (i alfabetisk rekkefølge):
Christine Amadou, Nils August Andresen, John Ole Askedal, Bodil Aurstad, Kjetil Bang-Hansen, Trond Berg Eriksen, Liv Bliksrud, Tor Bomann-Larsen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag, Bentein Baardson, Lars Saabye Christensen, Helge Dyvik, Øystein Eek, Thor Falkanger, Ivo de Figueiredo, Lise Fjeldstad, Dagfinn Føllesdal, Hanna Geiran, Cathrine Grøndahl, Tor Guttu, Erik Fosnes Hansen, Håkon Harket, Anders Heger, Nils Heyerdahl, Inger Merete Hobbelstad, Torbjørn Røe Isaksen, Roy Jacobsen, Christian Janss, Egil Kraggerud, Vetle Lid Larssen, Hanne Lauvstad, Mari Lending, Tom Lotherington, Stig Michaelsen, Iver B. Neumann, Carina Nilstun, William Nygaard, Kjell Arild Pollestad, Per Qvale, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted, Rune Slagstad, Arild Stubhaug, Henrik Syse, Helene Uri, Finn-Erik Vinje, Trond Vernegg, Peter Normann Waage og Knut Ødegård, Knut Olav Åmås, Kristin B. Aavitsland.
Korresponderende medlem: Jørn Lund (Danmark)
Kontakt
Det Norske Akademi kan kontaktes på e-post eller telefon direkte til preses:
E-post: kontakt@detnorskeakademi.no
Tlf.: 977 31 700